Den første europeer som kom til det nåværende Samoa, var nederlenderen Jacob Roggeveen i 1722; øyene ble nærmere utforsket av Louis de Bougainville i 1768. I 1830-årene begynte kristne misjonærer å arbeide på Samoa-øyene, snart fulgt av europeiske og amerikanske handelsmenn.

Ved en avtale inngått 1899 mellom Storbritannia, Tyskland og USA fikk Tyskland Vest-Samoa og USA Øst-Samoa. New Zealand okkuperte Vest-Samoa i 1914 og fikk i 1920 mandatet over øyene fra Folkeforbundet. I 1946 ble mandatet fornyet som tilsynsområde under FN.

Øyene fikk stadig utvidet selvstyre, og 1962 ble Vest-Samoa som det første territoriet i Polynesia en selvstendig stat. Kong Malietoa Tanumafili 2 (1913–2007) ble valgt til monark 1963, og var Samoas statssjef på livstid.

Allmenn stemmerett ble innført 1990, etter at klanhøvdingene, mataiene, hadde utgjort et politisk fåmannsvelde. Imidlertid er bare mataiene valgbare til parlamentet, ved siden av to representanter som velges blant og av ikke-samoanere. Regjeringen avholdt seg lenge bevisst fra å utvikle masseturismen, men antall turister økte sterkt i 1990-årene.

I 1996 tok landet inn åtte ganger så mye valuta på turismen som på eksporten, som for en stor del består av kokosprodukter. To katastrofale sykloner i 1990 og 1991 fikk store ettervirkninger. Som andre land i regionen rammes Samoa av klimaendringene, med en markant stigning i frekvensen av sykloner og tropestormer. Landet ble medlem av FN i 1976, og skiftet i 1997 navn fra Vest-Samoa til Samoa.

Det politiske har tidvis vært turbulent. Stor strid har stått om storfamilienes hevdvunne eiendomsrett til jord. I 2006 forberedte regjeringen en jordreform med sikte på å tilpasse eiendomsretten til et moderne lovverk. Landets første politiske parti, Partiet for beskyttelse av menneskerettighetene (HRPP), ble dannet i 1978. Det betegnes som et sentrumsparti og har hatt regjeringsmakten siden 1982. Til tross for navnet er partiet blitt kritisert for et stadig mer autoritært styre og intoleranse mot annerledes tenkende.

Drapet på arbeidsminister Luagalau Kamu rystet i 1999 det politiske etablissement. To andre statsråder ble dømt til døden for drapet, som ifølge retten ble begått for å hindre avsløring av korrupsjon på regjeringsplan. Dødsdommene ble senere omgjort til livstidsstraff. HRPP-regimet klarte lenge å hindre opposisjonen i å komme til orde i statskontrollerte medier, men høyesterett satte år 2000 en stopper for denne praksis.

Samoa har bevart sterke bånd til New Zealand, som representerer øystaten i forholdet til andre land og internasjonale organisasjoner. New Zealand har også forpliktet seg til å forsvare Samoa, som mangler egne militære styrker. Den omfattende innvandringen av samoanere til New Zealand er siden 1982 blitt begrenset til 1100 personer om året. I 2002 kom New Zealand med en formell unnskyldning for overgrep som ble begått under det newzealandske styret 1914–62.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.