Rolf Maximilian Sievert var en svensk medisinsk fysiker som forsket på effekten av ioniserende stråling på biologisk materiale, for eksempel stråling fra radioaktive materialer på mennesker.
Enheten for den biologiske virkningen av ioniserende stråling, sievert, er oppkalt etter ham.
Rolf Sievert var sønn av forretningsmannen og entreprenøren Max Sievert. Faren døde da Sievert var 17 år gammel, og han arvet en stor formue. Han studerte først både ved Karolinska Institutet (1914–1915) og ved Kungliga Tekniska Högskolan (1915–1916), men avbrøt begge studiene. Han fikk sin første universitetsgrad, tilsvarende bachelor i dagens system, fra Uppsala universitet i 1919 innen fagkretsen astronomi, meteorologi, matematikk og mekanikk.
Sievert ledet i 1924–1937 fysikklaboratoriet ved Radiumhemmet i Stockholm (tilsvarende det norske Radiumhospitalet). I 1932 fikk han sin doktorgrad fra Uppsala universitet for en avhandling om bruken av ioniserende stråling i fysikk og medisin. Han ble senere leder for avdelingen for strålingsfysikk ved Karolinska Institutet, og var professor der i perioden 1941–1965.
Rolf Sievert var gift to ganger, 1918–1931 med Ingrid Sandberg, og fra 1932 med Astrid Östergren.
Sivert var en pioner innen målinger av den fysiske virkningen av strålingsdoser på mennesker, spesielt når det gjelder stråling man mottar ved diagnostisering av sykdommer, for eksempel røntgenstråling, og i kreftbehandling. Utover i karrieren fokuserte han mer på effekten av gjentatte lave doser.
Sievert oppfant flere instrumenter for å måle stråling. Den (avledede) SI-enheten som i dag brukes for å måle den biologiske virkningen av ioniserende stråling, sievert (Sv), er oppkalt etter ham.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.