Rjukan Dagblad

Lofthus døde allerede i 1912, og bladet Rjukan ble overtatt av et aksjeselskap. Fra 1912 til 1916 fulgte den ene redaktøransettelsen etter den andre, med både sosialister og Venstre-menn som redaktører. Det var først nummer ti i rekken, Henrik Lysøe, som kom til å skape stabilitet i arbeidet.

Rjukan framsto de første årene uten noen avklart politisk profil, men forsøkte å være et lokalpatriotisk blad der spaltene sto «aapne for enhver frimodig mening». Ifølge Berner Hansen var det ingen hemmelighet at Rjukan Salpeterfabrikker var en stor økonomisk bidragsyter til bladet. Særlig ble denne støtten viktig da avisen fikk en radikal konkurrent, Maana (syndikalistisk tidsskrift), og seinere i Rjukan Arbeiderblad. Da tok avisen et skritt til høyre «for likevektens skyld», som ordfører Bryn uttrykte det.

I 1919 skiftet Rjukan navn til Rjukan Dagblad, og avisen var blitt dagsavis. Rjukan Dagblad ble overtatt av nazistene i 1942 og skulle få en vanskelig periode etter krigen. Igjen var det klart for en serie ulike redaktører. Bare i 1945 bekledde fire menn jobben.

I 1949 tok Høyres Presseforbund opp forhandlinger med Telen, og resultatet var at både redaksjon og trykking av bladet ble flyttet til Notodden og lagt inn under Telens kontroll. Som en kuriositet var det Erling Storeng, sønn av Ola Storeng, som sto som redaktør fra 1950 til avisen gikk inn i Varden i 1967.