Regjeringens underutvalg

Regjeringens underutvalg (Underutvalget) er et uformelt beslutningsorgan som har vært opprettet i alle flerpartiregjeringene fra 1983 til 2013. I Stoltenberg II-regjeringens fire siste år ble det sett på som så betydningsfullt at politikere begynte å snakke om det som et nytt forvaltningsnivå.

Underutvalget har alltid bestått av statsministeren og lederne for regjeringspartiene. Frem til 2009 har også finansministeren vært fast medlem. Utvalget ble første gang opprettet av statsminister Kåre Willoch da hans Høyre-regjering ble gjort om til en trepartiregjering i 1983. Willoch erfarte at det med deltagelse av to partier til (Krf og Senterpartiet) tok lengre tid å drøfte sakene i regjeringskonferansen samtidig som det oppsto behov for å samordne og drøfte standpunktene med to nye stortingsgrupper.

Statsviter ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristoffer Kolltveit, peker i sin doktorgrad om underutvalget (levert 2013) på dets betydning for at makten i regjeringen og regjeringspartiene ble samlet hos statsministeren og lederne i regjeringspartiene. Maktkonsentrasjonen undergraver vanlig norsk regjeringspraksis, en praksis som har vært kjennetegnet ved at en uvanlig stor andel beslutninger (sett i forhold til andre land) tas på regjeringskonferanser der alle statsrådene er med.

Frem til 2013 har det vært automatikk i at alle statsministere som har hatt mer enn sitt eget parti i regjering har opprettet underutvalget. Erna Solberg brøt med denne tradisjonen da hun etablerte sin topartiregjering med Høyre og Fremskrittspartiet høsten 2013. Hun ga ingen offisiell begrunnelse, men det er antatt at hun hadde merket seg kritikken om maktkonsentrasjon og at hun ved ikke å opprette et underutvalg ville signalisere at hun ønsket å involvere mange i regjeringens beslutningsprosesser.