Raoults lov er en naturlov fremsatt av François-Marie Raoult som sier at frysepunktsnedsettelse og kokepunktsforhøyelse av en ideell løsning av en forbindelse og et bestemt løsemiddel er proporsjonale med konsentrasjonen i mol/L og omvendt proporsjonal med molekylmassen i mol:

Δt = (p/M)·G

Her er p er antall mol løst stoff per liter løsning, M er molekylmassen i mol, og G er en konstant karakteristisk for løsemiddelet og  uavhengig av stoffet som løses. G kalles den molare frysepunktsnedsettelse, respektive kokepunktsforhøyelse, og er for vann 0,52 °C og 1,85 °C. Δt er den målte frysepunktsnedsettelsen eller kokepunktsforhøyelsen.

En ideell løsning vil si en løsning der alle kreftene mellom molekylene i løsningen er de samme. Ingen virkelig løsninger oppfyller kravet til idealitet fullstendig. Det gjelder best om konsentrasjonen av løst stoff er liten.

Raoults lov ble fremsatt i 1887 i en noe annen form, men med samme innhold. Det er antall partikler av det løste stoffet som er avgjørende for frysepunktsnedsettelsen eller kokepunktsforhøyelsen. Det betyr at et stoff som dissosierer i løsemiddelet, vil vise høyere verdier enn de som kan beregnes ut fra molekylmassen. På samme måte gir stoffer som assosierer i løsning, for lave verdier. For en ionisk forbindelse er Δt proporsjonal med antall løste ioner i løsningen.

Raoults lov gjelder for ideelle løsninger. Avvikene fra loven kan være positive eller negative, og merkes som regel først ved høyere konsentrasjon. Positivt avvik fra Raoults lov er for eksempel utpreget i systemet karbondisulfid/metylal, CH2(OCH3)2, og negativt avvik er utpreget i systemet kloroform/aceton.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.