R&B

Beyoncé under en konsert i 2013. 

av /AP. Gjengitt med tillatelse

R&B, stilretning innen populærmusikk som kombinerer elementer fra pop, rhythm and blues, soul, gospel, funk, hiphop, og elektronisk musikk. Stilretningen oppsto i dagens form på 1980-tallet etter å ha sprunget ut av rhythm and blues tradisjonen, og kjennetegnes ofte av soul-inspirert vokal og et generelt rikt, elektronisk lydbilde. Grensene mellom R&B og pop er ofte utydelige, og mange artister passer inn under begge disse sjangerbetegnelsene og flere. Kjente representanter for R&B-sjangeren inkluderer blant andre Beyoncé, Alicia Keys, John Legend og Usher.

Faktaboks

Også kjent som

Kontemporær R&B

1980- og 1990-tallet

Michael og Janet Jackson etter Grammy-utdelingen i 1993. 
av /AP. Gjengitt med tillatelse

Den kontemporære formen for R&B oppsto i kjølvannet av discobølgen på 1970-tallet, da også populariteten til soul og funk dalte. Musikkprodusenter eksperimenterte med synthesizere, trommemaskiner og elektroniske lyder, og artister som Michael Jackson og Janet Jackson blandet elementer fra blant annet soul og funk med pop. Michael Jackson vant Grammypriser for beste mannlige R&B vokalprestasjon i 1979 (Don’t stop ‘til you get enough) og 1983 (Billie Jean), og Janet Jacksons album Control (1986) vant prisen for beste populærmusikkproduksjon. Produsentene av sistnevnte, James Samuel «Jimmy Jam» Harris III og Terry Steven Lewis, er kjent for å ha bidratt til å utvikle «R&B-sounden», og har senere jobbet med en rekke artister innen sjangeren.

1990-tallet var en blomstringsperiode for R&B-sjangeren, og etter hvert ble også musikalske elementer fra hiphop sentrale for dens videre utvikling. Sjangeren karakteriseres ofte av soulinspirert vokal med utstrakt bruk av melismer og vibrato, som ble popularisert på 1990-tallet av artister som Mary J. Blige, Mariah Carey, Whitney Houston og Usher. Grupper som Boyz II Men, Destiny’s Child, og TLC ble også svært populære. Boyz II Men og TLC vant begge den da nyopprettede Grammyprisen for beste R&B album i henholdsvis 1995 og 1996. Mot slutten av 1990-tallet signaliserte plater som Erykah Badus Baduizm (1997; Grammyprisen for beste R&B album) og Lauryn Hills The Miseducation of Lauryn Hill (1998; Grammyprisen for beste R&B album) en vridning bort fra den kommersielle R&B/pop-blandingen og mot det som senere ble kjent som neo-soul.

Det tjueførste århundre

Alicia Keys debuterte i 2001 med hitsingelen Fallin’, som året etter vant tre Grammypriser (årets sang; beste kvinnelig R&B prestasjon; beste R&B sang). I 2003 ble Grammyprisen for beste kontemporære R&B album opprettet, sammen med prisen for beste tradisjonelle R&B prestasjon. Beyoncés første soloalbum Dangerously in love (2003) vant prisen for beste kontemporære R&B album under utdelingen i 2004, og hun vant prisen også i 2007 (B’Day)og 2010 (I am … Sasha Fierce). Andre vinnere av prisen inkluderer Usher (2005, Confessions; 2011, Raymond v. Raymond), Mariah Carey (2006, The Emancipation of Mimi) Ne-Yo (2008, Because of You) og Mary J. Blige (2009, Growing Pains). I 2012 endret prisen navn til «beste R&B album», noe som signaliserer at R&B-begrepet nå betegner den moderne formen for R&B mer enn den tidligere rhythm and blues tradisjonen.

R&B-sjangeren, i likhet med de fleste andre populærmusikksjangre, preges av økt stilistisk mangfold. Det elektroniske lydbildet videreføres, og nye elementer som bruken av autotune står tidvis sentralt. Artister med suksess innen sjangeren det siste tiåret inkluderer blant andre Christina Aguilera, Drake, Bruno Mars, Frank Ocean, Rihanna, Justin Timberlake, og Pharrell Williams.

Litteratur

  • Ripani, Richard J. 2006. The New Blue Music: Changes in Rhythm and Blues, 1950-1999. Jackson: University Press of Mississippi.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg