Pierre Carlet de Chamblain de Marivaux

Portrett av Marivaux (1743) av Louis-Michel van Loo. Falt i det fri (Public domain)

Pierre Carlet de Chamblain de Marivaux, fransk forfatter, regnes som en av de viktigste franske dramatikere og er mest kjent for sine mange kjærlighetskomedier.

Hans spesialitet var å skildre hvordan de elskende oppdager sine følelser for hverandre og hvilke komplikasjoner det skaper at de ikke alltid kjenner seg selv, som i komediene Arlequin poli par l'amour (1720), La Surprise de l'amour (1722), Le Jeu de l'amour et du hasard (1730), La Seconde Surprise de l'amour (1727), La Dispute (1747).

Han foretrakk å skrive for La Comédie-Italienne. La Seconde Surprise de l'amour ble gjendiktet av Jon Fosse og satt opp ved Det Norske Teatret i 2010 med tittelen Kjærleiken overraskar igjen. La Dispute ble satt opp på Nationaltheatret i 2012 med tittelen Disputten (tidligere er stykket gjendiktet med tittelen Det evige spørsmål). 

Marivaux er også kjent som romanforfatter, særlig for to romaner som han ikke fullførte, La Vie de Marianne (1731–1742) og Le Paysan parvenu (1734–1735).

Han hadde en improviserende stil og insisterte på at han skrev slik man snakker, rett fra hjertet og uten plan. Men han ble kritisert for å ha en forfinet og jålete skrivemåte, med overdrevne, originale og overraskende utbroderinger av følelseslivet. Samtidens kritikere brukte substantivet marivaudage for å betegne denne skrivemåten på en nedsettende måte. I dag har dette ordet fått en mer positiv valør ettersom moderne kritikere verdsetter Marivaux som språklig nyskaper.

Marivaux skrev også litterære tidsskrifter, som Le Spectateur français (1721–1724), med Addison og Steeles The Spectator som forbilde. Som venn av Fontenelle fikk han innpass i viktige litterære kretser, og ble i 1742 valgt inn i Det franske akademi.

  • Coulet, Henri og Gilot, Michel: Marivaux : un humanisme expérimental, 1973
  • Coulet, Henri, Marivaux romancier, 1975
  • Coulet, Ehrard, Rubellin (red.), Marivaux d'hier, Marivaux d'aujourd'hui, 1988
  • Deloffre, Frédéric, Marivaux et le marivaudage, 1955 
  • Gilot, Michel, L'esthétique de Marivaux, 1998
  • Guilhembet, Jacques, L’œuvre romanesque de Marivaux. Le parti pris du concret, 2014
  • Kolderup, Trude, Le goût de l'inachèvement. Esthétique et narration dans l'oeuvre de Marivaux, 2010
  • Lagrave, Henri, Marivaux et sa fortune littéraire, 1970
  • Levrier, Alexis, Les journaux de Marivaux et le monde des «spectateurs», 2007
  • Martin, Christophe, Mémoires d'une inconnue, Étude de La Vie de Marianne de Marivaux, 2014
  • Meiner, Carsten, Les Mutations de la clarté. Exemple, induction et schématisme dans l’œuvre de Marivaux, 2007
  • Rosbottom, Ronald, Marivaux's Novels, 1974
  • Sanaker, John Kristian: Le discours mal apprivoisé : essai sur le dialogue de Marivaux, 1987
  • Sermain, Jean-Paul, Le Singe de don Quichotte: Marivaux, Cervantes et le roman postcritique, 1999
  • Salaün, Franck (red.), Pensée de Marivaux, 2002
  • Salaün, Franck (red.), Marivaux subversif ?, 2003
  • Trapnell, William, Eavesdropping in Marivaux, 1987

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.