Comédie-Italienne

Artikkelstart

Comédie-Italienne er en fransk betegnelse på den italienske commedia dell'arte-tradisjonen.

Faktaboks

Uttale
kåmedˈi italiˈen

Fra 1720-årene var det navnet på et teater i Paris. Italienske commedia dell'arte-skuespillere hadde leilighetsvis besøkt Paris fra slutten av 1500-tallet som følge av kirkens forbud mot skuespill flere steder i Italia. Blant annet ble kvinnelige skuespillere bannlyst i Roma i 1588. De italienske skuespillerne fikk spille blant annet på Hôtel de Bourgogne, og hadde betydning for utviklingen av fransk skuespillerkunst på 1600-tallet, særlig gjennom sin påvirkning på Molière.

Truppen fikk spilleforbud i 1697 etter å ha fornærmet Ludvig 14 ved å komme med hentydninger om hans elskerinne. Dette førte til at de italienske skuespillerne i Paris begynte med pantomimeforestillinger, der tekstene ble skrevet på linruller som ble vist frem under forestillingene. De brukte også musikk, og det ble populært blant publikum å synge tekstkuplettene.

Forestillingene skjedde på markedsplassene utenfor Paris, og ble kalt Théâtre de la Foire. I 1716 ble en italiensk trupp, ledet av Luigi Riccoboni, på nytt invitert til å spille taleteater i Paris, og denne ble etter hvert kalt Comédie-Italienne. Ved å spille nyskrevne franske komedier på fransk, ble Comédie-Italienne en viktig konkurrent til Comédie-Française, og bidro til å utvikle rokokkokomedien ved sine oppsetninger av stykker av Marivaux, som for eksempel Arlequin poli par l'amour. I tradisjonen fra Théâtre de la Foire-tiden med å synge kuplettene, lå kimen til opéra comique, og dette fikk også betydning for utviklingen av vaudevillen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg