Comédie-Italienne

Comédie-Italienne, fransk betegnelse på den italienske commedia dell'arte-tradisjonen; fra 1720-årene navn på et teater i Paris. Italienske commedia dell'arte-skuespillere hadde leilighetsvis besøkt Paris fra slutten av 1500-tallet som følge av kirkens forbud mot skuespill flere steder i Italia; bl.a. ble kvinnelige skuespillere bannlyst i Roma 1588. De italienske skuespillerne fikk spille bl.a. på Hôtel de Bourgogne, og hadde betydning for utviklingen av fransk skuespillerkunst på 1600-tallet, særlig gjennom sin påvirkning på Molière. Truppen fikk spilleforbud i 1697 etter å ha fornærmet Ludvig 14 ved å komme med hentydninger om hans elskerinne. Dette førte til at de italienske skuespillerne i Paris begynte med pantomimeforestillinger, der tekstene ble skrevet på linruller som ble vist frem under forestillingene. De brukte også musikk, og det ble populært blant publikum å synge tekstkuplettene.

Faktaboks

Uttale
kåmedˈi italiˈen

Forestillingene skjedde på markedsplassene utenfor Paris, og ble kalt Théâtre de la Foire. I 1716 ble en italiensk trupp, ledet av Luigi Riccoboni, på nytt invitert til å spille taleteater i Paris, og denne ble etter hvert kalt Comédie-Italienne. Ved å spille nyskrevne franske komedier på fransk, ble Comédie-Italienne en viktig konkurrent til Comédie-Française, og bidrog til å utvikle rokokkokomedien ved sine oppsetninger av stykker av Marivaux, som f.eks. Arlequin poli par l'amour. I tradisjonen fra Théâtre de la Foire-tiden med å synge kuplettene, lå kimen til opéra comique, og dette fikk også betydning for utviklingen av vaudevillen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg