Comédie-Italienne, fransk betegnelse på den italienske commedia dell'arte-tradisjonen; fra 1720-årene navn på et teater i Paris. Italienske commedia dell'arte-skuespillere hadde leilighetsvis besøkt Paris fra slutten av 1500-tallet som følge av kirkens forbud mot skuespill flere steder i Italia; bl.a. ble kvinnelige skuespillere bannlyst i Roma 1588. De italienske skuespillerne fikk spille bl.a. på Hôtel de Bourgogne, og hadde betydning for utviklingen av fransk skuespillerkunst på 1600-tallet, særlig gjennom sin påvirkning på Molière. Truppen fikk spilleforbud i 1697 etter å ha fornærmet Ludvig 14 ved å komme med hentydninger om hans elskerinne. Dette førte til at de italienske skuespillerne i Paris begynte med pantomimeforestillinger, der tekstene ble skrevet på linruller som ble vist frem under forestillingene. De brukte også musikk, og det ble populært blant publikum å synge tekstkuplettene.

Forestillingene skjedde på markedsplassene utenfor Paris, og ble kalt Théâtre de la Foire. I 1716 ble en italiensk trupp, ledet av Luigi Riccoboni, på nytt invitert til å spille taleteater i Paris, og denne ble etter hvert kalt Comédie-Italienne. Ved å spille nyskrevne franske komedier på fransk, ble Comédie-Italienne en viktig konkurrent til Comédie-Française, og bidrog til å utvikle rokokkokomedien ved sine oppsetninger av stykker av Marivaux, som f.eks. Arlequin poli par l'amour. I tradisjonen fra Théâtre de la Foire-tiden med å synge kuplettene, lå kimen til opéra comique, og dette fikk også betydning for utviklingen av vaudevillen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.