Buskeruds Amtstidende var en avis som ble utgitt i perioden 1881–1920. Per Sivles korte, men stormfulle tid som redaktør av Buskeruds Amtstidende har skaffet avisen en varig plass i norsk litteratur- og pressehistorie. I sin samtid spilte avisen også en viktig politisk rolle som Venstres talerør i fylket, i stadige skarpe feider med høyrepressen.
Buskeruds Amtstidende
Avishode til Buskeruds Amtstidende
Første nummer av Buskeruds Amtstidende 8. januar 1881.
Historie
Per Sivle var kjent som en uredd redaktør den korte tiden han redigerte Buskeruds Amtstidende, og det gikk mange historier i Drammen om hans sterke sosiale samvittighet.
Oppstarten av avisen var uvanlig. En tidligere handelsbetjent og selger av «giktsmørelse», Martin Larsen fra Sandsvær, ga først ut Sandsvær Budstikke første nyttårsdag 1881. Allerede uken etter skiftet avisen navn til Buskeruds Amtstidende, og fra 1882 kom den ut i Drammen, uten suksess. 12. september 1883 ble avisen overtatt av lokale Venstre-menn med politiske ambisjoner, og 26 år gamle Per Sivle ble redaktør. Han tok opp kampen for partiets merkesaker og artiklene vakte stor oppmerksomhet, også på riksplanet. Sivle ble senere tilbudt redaktørstillingen i Venstres hovedorgan Kristianiaposten.
Sivle sluttet som redaktør i Drammen allerede ved utgangen av 1884, og etterlot seg en avis i stadig økonomisk krise. 1. mai 1886 ble Buskeruds Amtstidende solgt til den da kjente Venstre-redaktøren Kristian August Retvedt (1858–1942). Han startet også Drammens Dagblad som kom ut seks ganger i uken i 1892, og som bare fikk ett års levetid i første omgang, før den dukket opp som Amtstidendes byutgave 20 år senere. Derimot vokste Amtstidende og fikk en stadig større utbredelse og politisk innflytelse.
Konkurranse
Konkurransen fra byens konservative aviser, sammen med Venstres tilbakegang ved valgene rundt århundreskiftet, svekket Amtstidende sterkt. Retvedt solgte avisen i 1909 til Drammens Aktietrykkeri, og noen år senere ble den overtatt av grosserer Arne Yttrie (1871–1940).
Det ble tunge år med stadig tilbakegang, og med Ragnvald Øygard som redaktør ble Amtstidendes byutgave, Drammens Dagblad, trykket for siste gang 30. juni 1923. Med et kraftig angrep på sine politiske motstandere skrev redaktøren at stansen var midlertidig, og at avisen ville komme sterkt tilbake. Forsøket på å reise ny kapital mislyktes og Buskeruds Amtstidende kom aldri på trykk igjen. Venstres storhetstid var over og Kongsberg Dagblad ble partiets viktigste avisorgan i fylket.
Fakta
- Sandsvær Budstikke: første nummer 1. januar 1881.
- Skiftet navn til Buskeruds Amtstidende, første nummer 8. januar 1881, utkom i Sandsvær til nr. 28, 1882, deretter Drammen. Luren (utkom i Holmestrand), prøvenummer A og B i desember 1891, første nummer 8. januar 1892, siste nummer 30. november 1894.
- Deretter slått sammen med Buskeruds Amtstidende og skiftet navn til Luren & Buskeruds Amtstidende til nummer 194, 1902.
- Skiftet navn til Buskeruds Amtstidende (Luren. Buskeruds Amtstidende i perioden fra nummer 1, 1909 til nummer 118, 1912). Siste nummer trolig 31. mars 1920.
- Utga byutgaven Drammens Dagblad (15. januar–21. november 1892) og (24. mai 1912–30. juni 1923).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.