Buskeruds Amtstidende

Buskeruds Amtstidende var en avis som ble utgitt i perioden 1881 til 1920. Per Sivles korte, men stormfulle tid som redaktør av Buskeruds Amtstidende har skaffet avisen en varig plass i norsk litteratur- og pressehistorie. Men i sin samtid spilte avisen også en viktig politisk rolle som Venstres talerør i fylket, i stadige skarpe feider med høyrepressen.

Starten var underlig. En tidligere handelsbetjent og selger av «giktsmørelse», Martin Larsen fra Sandsvær, ga først ut Sandsvær Budstikke første nyttårsdag 1881. Men allerede uken etter skiftet avisen navn til Buskeruds Amtstidende, og fra 1882 kom den ut i Drammen. Det ble ingen avissuksess for Larsen. 12. september 1883 ble avisen overtatt av lokale Venstre-menn med politiske ambisjoner, og 26 år gamle Per Sivle ble plassert i redaktørstolen. Uredd tok han opp kampen for partiets merkesaker. Artiklene vakte stor oppmerksomhet, også på riksplanet, og Sivle ble tilbudt redaktørstillingen i Venstres hovedorgan Kristianiaposten.

Sivle sa takk for seg som redaktør i Drammen allerede ved utgangen av 1884, og etterlot seg en avis i stadig økonomisk krise. 1. mai 1886 ble Buskeruds Amtstidende solgt til den da kjente Venstre-redaktør Kr. August Retvedt. Han startet også Drammens Dagblad som kom ut seks ganger i uken i 1892, og som bare fikk ett års levetid i første omgang, før den dukket opp som Amtstidendes byutgave 20 år seinere. Derimot vokste Amtstidende og fikk en stadig større utbredelse og politisk innflytelse.

Konkurransen fra byens konservative aviser, sammen med Venstres tilbakegang ved valgene rundt århundreskiftet, svekket Amtstidende sterkt. Retvedt solgte avisen i 1909 til Drammens Aktietrykkeri, og noen år seinere overtok grosserer Arne Yttrie Amtstidende. Han proklamerte optimistisk at «kan grosserer Lyche tjene penger på avisdrift kan også grosserer Yttrie». Optimismen hadde ingen rot i virkeligheten. Det ble tunge år med stadig tilbakegang, og med Ragnvald Øygard som redaktør kom Amtstidendes byutgave, Drammens Dagblad, på gaten for siste gang 30. juni 1923. Med et kraftig angrep på sine politiske motstandere skrev redaktøren at stansen var midlertidig, og man ville komme sterkt tilbake, med norskdom på programmet og landsmål i spaltene. Men forsøket på å reise ny kapital mislyktes.

Venstres storhetstid var over, og Kongsberg Dagblad ble partiets viktigste organ i fylket. Buskeruds Amtstidende kom aldri tilbake.