påfuglspinnere

• Oxyteninae
• Cercophaninae
• Arsenurinae
• Ceratocampinae
• Hemileucinae
• Agliinae
• Ludiinae
• Salassinae
• Saturniinae

Nyere fylogenetisk forskning tyder på at underfamilien Ludiinae bør innlemmes som en undergruppe av underfamilien Saturniinae.

Påfuglspinnere er en familie med høy morfologisk diversitet. Mange av artene i familie påfuglspinnere har iøynefallende fargemønstre, mens andre er kryptisk farget. Graden av kjønnsdimorfi varierer mellom artene, men hos noen arter kan kjønnene fremstå svært ulike.

Antennene er fjærformede, og hannene har generelt bredere antenner enn hunnene. Større antenneoverflate gir bedre kjemoresepsjon og gjør det lettere for hanner å oppdage feromoner som skilles ut av hunner.

Mange av larvene har utpreget ornamentering i form av horn-lignende eller håraktige strukturer (Setae) som dekker opptil store deler av kroppen.

Øyeflekker, som man også finner hos mange av dagsommerfuglene, er utbredt hos artene i familien. Disse er en form for mimikry som kan sette angripende predatorer midlertidig ut av spill og gi sommerfuglen ekstra tid til å slippe unna.

Påfuglspinnere mangler frenulum, en stiv børste som kobler bakvingen til forvingen, men forvingene ligger over bakvingene, noe som gir inntrykk av en uavbrutt vingeoverflate.

Verdens største sommerfugl, atlasspinner (Attacus atlas) tilhører familien påfuglspinnere. Denne kan ha et vingespenn på opp mot 30 cm og har påfallende vingespisser som likner slangehoder, noe som i likhet med øyeflekker kan være en fordel når den skal unnslippe predatorer. Atlasspinneren har sin utbredelse i Sørøst-Asia.

Påfuglspinnere er i hovedsak nattaktive, men noen kan være aktive om dagen. Hanner hos både nattpåfugløye og naglespinner kan fly om dagen for å søke etter partner.

De har god luktesans. Ved partnersøk vil hunner i stor grad sitte i ro og skille ut feromoner mens hanner oppsøker dem. Hanner av nattpåfugløye har blitt vist å kunne oppdage hunnlige kjønnsferomoner fra mange kilometers avstand.

Noen arter er så store og tunge at de er nødt til å varme opp flygemusklene ved å «skjelve» før de kan lette. Skjelving, som er kjent hos blant annet humler, er små og raske muskelbevegelser som produserer kroppsvarme. Kroppen er mer eller mindre tett behåret, noe som hindrer varmetap.

Larvene lever på trær eller busker og spiser bladverk. Mesteparten av livet leves som larver og levealderen er svært variabel mellom arter.

Hos voksne individer er munndelene tilbakedannet, og mange arter tar derfor ikke til seg næring som voksne. Imagostadiet kan vare veldig kort, fra noen få dager opp til noen uker.

Det finnes kun to representanter for familien i Norge: nattpåfugløye (Saturnia pavonia) og naglespinner (Aglia tau).

Nattpåfugløye forekommer over hele landet og er ansett som livskraftig, med observasjoner fra sørkysten og helt opp til Finnmark.

Naglespinner er klassifisert som nær truet og har en lokal utbredelse langs sørøst-kysten fra Oslofjorden og ned til Kristiansand. Den har fått navnet sitt fra øyeflekkene, som har nagleformede merker i midten.

Flere arter av påfuglspinnere, deriblant atlasspinner og kinesisk påfuglspinner (Antheraea pernyi) brukes i silkeproduksjon, blant annet i India og Kina.

Larvene av Gonimbrasia belina, som hovedsakelig lever på mopanetrær, benyttes som mat i det sørlige Afrika og kan være en viktig proteinkilde for mennesker da de ofte opptrer i store mengder.

Larvestadiet hos arter i slektene Lonomia og Automeris, som er utbredt i Sør-Amerika, har gift som utskilles via neslehår. Giften til visse arter i slekten Lonomia er svært potent og det har blitt rapportert flere dødsfall i Brasil som følge av kontakt med larver av Lonomia obliqua. Ingen av artene i Norge er giftige.

• sommerfugler
• spinnere