(Den rasende Roland, 1532), ridderepos av den italienske forfatteren Ludovico Ariosto; et av de mest komplekse diktverk fra den italienske renessansen. Handlingen er hentet fra middelalderlegendene om krigen mellom kristne og sarasenere på Karl den stores tid (800-tallet), også kjent fra Rolandskvadet. Fortellingene ble meget populære i Italia, og den franske Roland ble snart forvandlet til den italienske Orlando fra Aspromonte i Calabria. I 1494 benyttet Boiardo seg av dette legendestoffet i Orlando innamorato (Den forelskede Roland). Hans diktverk ble imidlertid aldri fullført, og Ariosto tok opp tråden. Han hentet også stoff og inspirasjon hos Dante, den bretonske ridderdiktningen (Kong Arthur og ridderne av det runde bord, Tristan og Isolde) og den klassiske tradisjonen (Vergil, Ovid).

Orlando er forelsket i den skjønne Angelica, men han blir grepet av et «rasende» vanvidd da han oppdager kjærligheten mellom henne og Medoro. Verket er bygd opp som en labyrint, og skikkelsene virvler tilsynelatende planløst omkring. Et nåtidsperspektiv innføres ved at fortelleren selv stadig trer frem og kommenterer samtidens politiske begivenheter på bakgrunn av verkets mange forviklinger. Ariostos verk preges av renessansens fornuftstro, selvbevissthet og menneskekunnskap, men samtidig aner leseren en splittet, irrasjonell og kaotisk verden. Figurene beveger seg fritt i tid og rom, og hver enkelt er sentrum i sitt eget univers. Slik gjenspeiler riddernes gjøremål og hvileløse omflakking renessansens dynamiske og motsetningsfylte verdensbilde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.