Den polske hjemmearmeen
Den polske motstandsbevegelsen Armia Krajowa (AK), «Hjemmeameen», ledet Warszawa-oppstanden i 1944.
Av .

Oppstanden i Warszawa i 1944 var en væpnet kamp under andre verdenskrig, ledet av den polske motstandsbevegelsen Armia Krajowa (AK). Oppstandens målsetting var å frigjøre Warszawa fra den tyske okkupasjonen.

Etter 63 dages kamp og store sivile tap kapitulerte polakkene, og tyskerne raserte store deler av Warszawa. Den røde armé og Sovjetunionen tok kort tid etter kontroll over byen, og innledet med det 45 års sovjetisk regime i Polen.

Bakgrunn

Tadeusz Komorowski
Tadeusz Komorowski ledet Warszawa-oppstanden.

Etter den tyske okkupasjonen hadde den polske motstandsbevegelsen Armia Krajowa (AK) en sterk stilling i Polen, spesielt i Warszawa. Totalt hadde AK en bevæpnet gruppe på cirka 400 000 personer og var den sterkeste og mest effektive motstandsbevegelsen i land som Tyskland hadde okkupert. Kjerneelementene i Warszawa-oppstanden i 1944 var menn fra AK.

AK ble ledet av general Tadeusz Komorowski, også kjent som Tadeusz Bór-Komorowski etter dekknavnet Bór. Han fikk ordre fra eksilregjeringen i London om å sette i verk en oppstand i Warszawa med sikte på å frigjøre hovedstaden fra den tyske okkupasjonen. Oppstanden var et ledd i Operasjon Burza, på engelsk Operation Tempest, også kalt Operation Storm. Denne operasjonen skulle bidra til å hjelpe de allierte med å nedkjempe Tyskland i Polen.

Oppstanden fra 1. august til 2. oktober 1944

Tyske soldater under Waszawa-oppstanden
Tyske soldater i gatene i Warszawa under kampene.
Av /Das Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0
Warszawa-oppstanden
Befolkningen i Warszawa ble fordrevet under Warszawa-oppstanden i 1944.
Warszawa-oppstanden
Av /Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Oppstanden startet 1. august 1944. Kjerneelementet i oppstanden var cirka 50 000 menn fra AK. I løpet av de første dagene av august klarte AK å sikre seg kontroll over størstedelen av byen, men tyskerne holdt strategisk viktige punkter som broene over Wisła og jernbanestasjonene.

De tyske troppene i og omkring byen var svekket etter den sovjetiske sommeroffensiven. Den tyske militære kapasiteten i Warszawa ble imidlertid vesentlig styrket etter overføring av følgende enheter til Warszawa: SS Wiking Panserdivisjon, SS Herman Göring-regimentet og enheter fra det militære politiet, samt Dirlanger og RONA-brigadene. De tyske militære styrkene ble ledet av SS-general Erich von dem Bach-Zalewski. Under hans ledelse greide de tyske soldatene å splitte oppstandsstyrkene og isolere dem i små lommer.

Kampene pågikk i 63 dager. Etter at cirka 200 000 polakker, herunder cirka 22 000 fra AK var blitt drept og etter at SS-general Bach-Zalewski aksepterte å behandle de gjenværende AK-soldatene som krigsfanger, kapitulerte general Komorowski 2. oktober 1944. SS-general Back-Zalewski oppga de tyske tapene til 26 000 soldater.

Etter ordre fra Adolf Hitler ble deretter Warszawa systematisk rasert og gamlebyen jevnet med jorden. Cirka 85 prosent av byen ble helt ødelagt.

Den røde armé rykket i august 1944 fram til forstaden Praga på den andre siden av elven Wisła, men fikk ordre fra Moskva om ikke å yte bistand til de polske styrkene. Først etter at Warszawa var rasert av de tyske soldatene, inntok Den røde armé byen 17. januar 1945. Polakker reagerer fortsatt på Sovjetunionens uttalelse om at Den røde armé «frigjorde byen», gitt det forhold at det ble innledningen til nesten 45 års sovjetisk regime.

Minnesmerker

Rett utenfor gamlebyen ble det i 1989 avduket et stort monument til minne om Warszawa-oppstanden. Det består av to grupper bronsefigurer. Det fremstiller noen soldater som forsvarer en barrikade, mens andre soldater er på vei ned i kloakkene, som var skjulested for mange AK-soldater.

En rekke steder i Warszawa er det satt opp minneplater, hvor Armia Krajowa (AK) gjorde en heroisk innsats.

1. august 2004 – på 60-årsdagen for innledningen av Warszawa-oppstanden – åpnet et museum om denne oppstanden. Museet har navnet Warsaw Rising Museum.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg