Norsk Fjærfabrik var en tekstilfabrikk på Rodeløkka i Oslo, som også hadde avdelinger i Fredrikstad og Langesund. Den ble startet i 1926 og gikk konkurs i 1991.
Norsk Fjærfabrik
Faktaboks
Norsk Fjærfabrik
- Forretningsadresse
-
Gøteborggata, Oslo / Bydalens Alle, Fredrikstad / Mosseveien, Fredrikstad
- Stiftet
- 1929
- Nedlagt
- 1991
Fjærfabrikken på Rodeløkken cirka 1936, med Fellesmeieriet under oppføring i venstre bildekant. Nede til høyre sees taket til Gulowsens Motorfabrikk.
Historie
Norsk Fjærfabrikks stand under Tekstilmessen 1957. Fabrikken produserte blant annet dyner, puter og sengetøy.
Av
Leif Ørnelund/Oslo Museum/Digitaltmuseum.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Fabrikken ble grunnlagt av Bjørn B. Bjørnson (1899–1986). Bjørnson var sønnesønn av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, og hadde tysk ingeniørutdannelse med doktorgrad i kjemi fra Stuttgart i 1926. Kort tid etter hjemkomst til Oslo startet han den mest moderne fabrikk i Norge for industriell bearbeidelse av dun og fjær til dyner, puter og møbler. På kort tid ble Bjørnsons fjærfabrikk dominerende på markedet.
Det ble bygd fabrikk med kontor og lager i Gøteborggata, rett ved Fellesmeieriet. Her kunne 250 000 kg fjær og dun bearbeides årlig. I 1938 hadde fabrikken 72 ansatte.
Konkurrent i Fredrikstad
Under andre verdenskrig kom Bjørnson og Fjærfabrikken i konflikt med konkurrenten Norsk Sengeutstyr i Fredrikstad. Knappe innsatsvarer som måtte importeres fant plutselig stort sett veien til Fredrikstad, som produserte dyner og madrasser i stort monn for okkupasjonsmakten, under ledelse av en fabrikksjef som var NS-mann. Resultatet var at Oslo-fabrikken var nær ved å måtte stenge.
I denne kritiske situasjonen fikk Bjørnson på toppen et brev fra NS-minister Blehr om at ettersom fabrikken manglet råstoff, skulle maskiner og utstyr sendes til konkurrenten i Fredrikstad og arbeiderne utskrives til arbeidstjeneste. Ved hjelp av en dobbeltagent i NS-systemet fikk Bjørnson stanset dette.
I 1949 ble fabrikken og NS-mannen i Fredrikstad idømt streng straff og store bøter under landssviksoppgjøret. Bjørnson sa da takk for sist ved å kjøpe fabrikken fra den syke og gjeldstyngede NS-fabrikkeieren, trolig for en billig penge. Fjærfabrikken fikk med det en avdeling i Fredrikstad som ble drevet frem til 1982.
Ekspansjon og konkurs
I 1966 ble det etablert en avdeling i Langesund, der Bjørnson hadde flyttet og også etablert pelsdyrfarm. Denne avdelingen var i drift helt til selskapets konkurs i 1991. Bygningen ble senere ungdomsklubb («Fjæra») og kunstnersenter.
Bjørnson døde i 1986. Kort tid etter ble bedriften solgt til investoren Svend Rommerud. Han satset uten hell på å eksportere dundyner til USA, blant annet med støtte fra Norges Eksportråd. Fjærfabrikken ble også lagt inn som datterselskap i et konsern som også foretok en rekke risikable investeringer i blant annet hotell og reiseliv. Totalt ble økonomien svekket, også for fjærfabrikken. Fabrikken i Langesund ble lagt ned først, mens fabrikken i Oslo var truet.
Midt oppe i alt dette brant farbikken på Rodeløkka, og alt grunnlag for videre drift forsvant. Selskapet ble begjært konkurs og de siste om lag 40 ansatte mistet jobben. Varemerket Norsk Fjærfabrikk ble solgt til en dansk produsent.
Den gamle fabrikken på Rodeløkka ble etter 1995 revet og erstattet av boliger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.