Normo Diesel

Normo Diesel var en norsk motorprodusent i perioden 1958 til 1980.

Normo diesel produserte semidiesel- og dieselmotorer, og spesialiserte seg på mindre marine dieselmaskiner, og mellomhastighetsmotorer.

Normo var et samarbeid mellom fem ulike motorprodusenter på Vestlandet: Bergens Mekaniske Verksteder, Brødrene Brunvoll Motorfabrikk, De Forenede Motorfabrikker, Hjelset Motorfabrikk, og Volda Mek. Verksted. Hensikten var å levere konkurransedyktige motorer til den norske kyst- og fiskeriflåten. Dette innebar blant annet å satse på masseproduksjon av kun 2-3 motortyper, i stedet for mange.

De fem produsentene spesialiserte seg på hver sin del av motorene, som deretter ble sendt til en samlebåndsfabrikk for montering og testing. Sammen med denne effektiviseringen, ble det opparbeidet et bredt ettermarked langs kysten, som kunne utføre service på motorene gjennom deres levetid.

De første motortypene var mellom 2-4 sylindre. Sylinderen hadde et lavt kompresjonsforhold (1:7,6), var 300 mm diameter, og hadde en slaglengde på 360 mm. En slik sylinder leverte rundt 70 hk, og kunne boltes sammen i ønsket antall. Som oftest var de utstyrt med reverserbar propell. Dette var Z-modellene, som kom i variantene Z-2, Z-3, og Z-4, med henholdsvis 140, 210, og 280 hk ved 375 o/min. Disse ble meget populære, og flere slike maskiner har blitt bevart av lokale entusiaster i dag.

En énsylindret modell, T-modellen, ble også produsert. Denne hadde en effekt på 70-110 hk.

Senere utviklet Normo større maskiner, med en omdreiningshastighet på 425-825 o/min. Dette var rene dieselmotorer i stedet for semidiesel, hadde mellom 5-9 sylindre, og en effekt mellom 450 til 1200 hk. Disse mellomhastighetsmotorene ble brukt i større fartøy, for eksempel ferger.