Semidieselmotor, forbrenningsmotor kjennetegnet ved at kompresjon av sylinderens luftladning ikke drives tilstrekkelig høyt til å oppnå en sikker selvtenning av brennstoffet (som innsprøytes nær øvre dødpunkt), slik at en hjelpeinnretning for tenning er nødvendig. En mye benyttet hjelpeinnretning er et relativt stort, ukjølt glødehode som må oppvarmes med en blåselampe før motoren kan settes i gang. Semidieselmotoren har både lavere maksimalt forbrenningstrykk og høyere spesifikt brennstoff-forbruk enn diselmotoren. Den bygges normalt som totaktsmotor med veivkasse-spylepumpe, noe som gir en enkel og robust motor.

Semidieselmotoren har særlig vært brukt til drift av fiskebåter m.m., og nesten utelukkende med vripropellomstyring. Den ble bygd med 1–4 sylindrer og for ytelser opp til ca. 220 kW (ca. 300 hk). Semidieselmotoren ble utviklet videre i Skandinavia, der den var meget utbredt. Etter den annen verdenskrig ble den fortrengt av den mer kompakte og billigere dieselmotoren. Produksjon av semidieselmotorer opphørte i Norge 1967.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.