Norma (opera)

Norma har brutt eden som datter av druidenes yppersteprest. I hemmelighet har hun giftet seg med den romerske prokonsulen Severus, som har besatt Gallia. Norma og Severus har fått to barn, men Severus har forelsket seg i Adalgisa. Sammen planlegger Severus og Adalgisa å flykte.

Norma har forstått at Severus planlegger å forlate henne og barna, men hun aner ikke hvem som er rivalinnen. Adalgisa er naturligvis redd for Normas hevn. Etter at Norma har påkalt den oppadgående månen, forteller Adalgisa henne at hun har sviktet sitt prestinneløfte og gitt seg hen til Severus. Norma tenker på sitt eget løftebrudd og er i ferd med å frikjenne Adalgisa, da Severus dukker opp og Norma forstår at det er ham venninnen elsker.

Da Adalgisa blir klar over hva som har foregått mellom Norma og Severus, vil Adalgisa bryte med ham for Normas skyld.

I sin fortvilelse bestemmer Norma seg for å ta livet av barna sine. Da det kommer til stykke, klarer hun ikke å gjennomføre drapet, men hun er full av hevnlyst og samler de galliske krigerne for å gå til angrep på romerne.

Severus blir tatt til fange, bundet og ført fram for Norma. Imidlertid klarer ikke Norma å ta livet av Severus. I stedet innrømmer hun at hun har forrådt både sitt land og gudene ved sin syndige kjærlighet.

Hun erklærer derfor at hun vil bestige bålet og ta med seg begge barna sine som en soning for sin skyld. Overveldet og full av anger følger Severus henne i døden.

• Meco all’altar di Venere (Severus' kavatine)
• Casta diva (Normas store arie)
• Sgombra a la sacra selva (Adalgisa)
• Va crudele (Adalgisa og Severus)
• Oh di qual sei tu vittima (Norma, Adalgisa og Severus)

• Mira, o Norma (Norma og Adalgisa)
• Ah, del Tebro (Orovist)
• Guerra! (Norma med kor)
• In mia man alfin tu sei (Norma og Severus)
• Qual cor tradisti (Norma og Severus)
• Deh non volerli vittime (Norma, Severus og Orovist)