Megaphorura arctica er en art spretthale. Den er rundt 3,5 mm lang, og har en blek gul farge og er nærmest gjennomsiktig, fordi den mangler pigment. Den mangler også springgaffel, som er et karakteristisk bevegelsesorgan hos mange av de andre spretthaleartene.
Tullberg, 1876
Arten er utbredt i de nordlige delene av den palearktiske region, hvor den er vanlig i kystområder. I Norge finnes den både på fastlandet og på Svalbard. Ofte kan man finne store grupper av arten under råtnende tang i den supralitorale sonen, eller i vegetasjonen og spesielt under steiner, i nærheten av sjøfuglkolonier. Den finnes også i vegetasjon som vokser i områder av rennende, smeltet brevann.
Megaphorura arctica er tilpasset å overvintre i kalde omgivelser og kan overleve ekstrem kulde ved hjelp av en kuldebeskyttende dehydreringsmekanisme. Ved høsten vil dyrene begynne å fjerne vann fra cellene i kroppen. Vannet i cellene ville ellers frosset og gjort at cellene sprakk. Stoffskiftet senkes.
Denne mekanismen for å overleve mange minusgrader er sjelden blant landlevende leddyr, men er også kjent fra enchytraeider på Svalbard. En annen, mer vanlig mekanisme blant frysetolerante spretthaler og insekter er underkjøling, hvor dyrene senker frysepunktet på kroppsvæsken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.