Rennende vann sammen med iskrystaller i form av snø. Når vannet er i bevegelse, forstyrres dannelsen av små iskrystaller, og da trengs det lavere temperaturer for at vannet skal fryse til is.

Frysepunktet er temperaturen der en væske kan bli til et fast stoff, for eksempel der vann fryser til is. Ved denne temperaturen vil det være termisk likevekt mellom væske og faststoff.

Vanligvis vil frysepunktet til en væske være det samme som smeltepunktet for den faste formen av det samme stoffet. For vann er frysepunktet 0 °C, og dette er også smeltepunktet for is.

Underkjøling

I noen situasjoner kan væsken avkjøles til en temperatur som er lavere enn frysepunktet, og man får underkjøling. For at vann skal fryse ved 0 °C, må det være nukleeringsmiddel til stede. Disse nukleeringsmidlene sørger for en overflate der svært små iskrystaller kan dannes, og på denne måten starte fryseprosessen. Fjerner man alle urenheter i vannet, er det mulig å underkjøle det til lavere enn –40 °C.

En væske som ikke er ren, vil vanligvis ikke fryse ved en bestemt temperatur, men over et lite temperaturintervall som avhenger av mengden og typen urenhet.

Frysepunktsnedsettelse

Dersom man tilsetter salter eller andre stoff som løser seg opp i en væske, vil frysepunktet for væsken senkes. For eksempel fryser vann til is ved 0 °C, men man kan senke dette frysepunktet ved å tilsette salt. Dette fenomenet kalles frysepunktsnedsettelse, og det er grunnen til at havvann fryser ved lavere temperaturer enn ferskvann. Det er også grunnen til at man salter veier om vinteren for at det ikke skal dannes is som gjør veiene glatte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg