Max von der Grün

Max von der Grün, tysk forfatter som særlig er kjent for sine skildringer av arbeidernes hverdag i Ruhr-området i Tyskland, hvor han var arbeider i gruvene på 1950-tallet.

Forfatterskapet er karakteristisk for den retningen som i tysk litteraturhistorie kalles «Literatur der Arbeitswelt» (litteratur som beskriver arbeidernes hverdag), en samfunnskritisk retning på 1960- og 1970-tallet. Verket er preget av hans politiske holdning og hans ønske om at bøkene hans skal endre samfunnsforholdene han kritiserer.

I romanene Männer in zweifacher Nacht (1962) og Irrlicht und Feuer (1963) beskriver han arbeidermiljøet i Ruhr-området. Han formidler virkelighetsnært hverdagsskjebner, arbeidernes ufrihet og hvordan de har blitt umyndiggjort i det moderne tyske samfunn. I Stellenweise Glatteis (1975) viser han at bare politisk bevisstgjørelse og solidaritet blant arbeiderne kan bedre forholdene. Svært poopulær ble ungdomsboka Vorstadtkrokodille (1976), som senere har blitt filmatisert, og som har blitt en klassiker innenfor barne- og ungdomslitteraturen. Andre verker er Menschen in Deutschland (BRD) (1973), Leben im gelobten Land (1975), Wie war das eigentlich. Kindheit und Jugend im Dritten Reich (1979), Klassengespräche (1981), Späte Liebe (1982) og fortellingene Die Saujagd und andere Vorstadtgeschichten (1995). I Springflut (1990) behandler han vesttyskernes skepsis overfor østtyskerne. Han har også skrevet en rekke dreiebøker (blant annet Vorstadtkrokodile (1977, 2008–2010)) og hørespill.

Max von der Grün var i 1961 med på å grunnlegge den såkalte Dortmunder-gruppen, en gruppe forfattere som beskjeftiget seg med industriarbeiderne, deres hverdag og arbeidsbetingelser i sine tekster. Andre medlemmer i gruppen var Angelika Mechtel, Günter Wallraff og Peter-Paul Zahl (1944–2011).