Marselis, dansk adelsslekt, opprinnelig fra Brabant. Gabriel Marselis (død 1643) grunnla en av Europas største bankierforretninger. Hans posisjon er blitt sammenlignet med den som huset Rothschild inntok 200 år senere. Han lånte ut enorme summer til Christian 4 og fikk jordegods som pant. Til slutt satt han med jordegods som var taksert til 24 000 tønner hartkorn, eller nok til å opprette ni grevskap. Godsene i Danmark omfattet bl.a. Kalundborg ladegård med hele Kalundborg len, Marselisborg, Constantinsborg, Havreballegård og Vilhelmsborg ved Århus; godsene ved Århus var som baronier til dels i slektens eie til 1928. I Norge eide Gabriel Marselis og hans sønner Bakke, Rein og Verne klostre, Sem i Eiker og Nygård i Østfold. Dessuten eide de kobberverk i Telemark og Løkken og jernverkene i Bærum, Eidsvoll og Moland.

Gabriel Marselis var far til Peter Marselis (1600–72), dansk resident i Moskva, adlet 1643, generalpostdirektør og oberbergamtsråd i Norge Selius Marselis (1602–63), kjøpmann og godseier Gabriel Marselis d.y. (1609–73), adlet 1665, og Leonhard Marselis (1611–78?), som fortsatte farens forretningsdrift i Hamburg. Gabriel Marselis d.y. var far til Vilhelm Marselis (1645–83), som 1673 fikk tittelen baron Güldencrone, og Constantin Marselis (1647–99), som 1680 fikk tittelen baron med Marselisborg som baroni.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.