Marius-genseren regnes av mange s om et norsk ikon og sies å være strikket i mange millioner eksemplarer og utgaver. Mønsteret ble designet av Unn Søiland Dale (1926-2002) som også designet andre norske klassikerne som Eskimo, Snøkrystall, Nordkapp, Finnmark og Frisk. Disse ble overtatt som håndstrikk-oppskrifter av SandnesGarn på 1950-tallet og er fortsatt i salg.

I flere år kjempet Unn Søiland Dale for å bli kreditert opphavsretten til egne mønstre, og på slutten av 1990-tallet avgjorde Høyesterett at strikke- og tekstilmønstre skal være likestilt annen formgiving. Unn Søiland Dales filosofi var å være nasjonal for å vekke internasjonal interesse. Begrepet «Norwegian Sweaters» ble raskt internasjonal mote, ble avbildet i kjente internasjonale magasiner og ettertraktet på 50-tallet grunnet Søiland Dales produksjon og eksport av norsk håndstrikk.

Mariusmønsteret har vært det mest populære gensermønsteret i Norge siden det ble designet. Under vinterolympiaden i Oslo i 1952 var blant andre Stein Eriksen avbildet i denne genseren. Fotomodellen på strikkeoppskriften var imidlertid broren, alpinisten og jagerflygeren Marius Eriksen, som hadde en rolle i filmkomedien «Troll i ord» fra 1954, der Marius-genseren og andre av Unn Søiland Dales mønstre ble introdusert. Oppskriften fikk navnet «Marius-genseren.» De mannlige hovedrolleinnehaverne Henki Kolstad og Marius Eriksen bar begge Marius-genseren, og de kvinnelige hovedrolleinnehaverne Inger Marie Andersen, Guri Stormoen og danske Jytte Ibsen var iført mønstrede håndstrikkede gensere, og skuespillerne skiftet gensere i hver scene. «Troll i ord» skapte strikkehysteri i Norge der unge og gamle ville strikke genserne fra filmen; Eskimogenseren for damer, og Mariusgenseren for herrer. Mariusgenseren ble kjent i flaggfargene rødt, hvitt og blått og etterspørselen etter garn og mønster var enorm.

Unn Søiland solgte håndstrikke-oppskriften «Marius-genser» til Sandnes Uldvarefabrikk (nå Sandnes Garn) i 1954 – for 100 kroner og fabrikken har i dag enerett til salg av håndstrikkmønsteret. Etter Unn Søiland Dales død i 2002 forvaltes produksjonsretten til mønsteret gjennom firmaet Marius of Norway AS. I 2008 ble fabrikkproduksjon av Mariusgensere tillatt - og i dag produser Rauma Ullvarefabrikk på Åndalsnes den klassiske ullgenseren. Marius-mønsteret regnes som åndsverk, og er beskyttet gjennom markedsføringsloven og «Marius» er beskyttet som varemerke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.