Marius-genseren regnes av mange s om et norsk ikon og sies å være strikket i mange millioner eksemplarer og utgaver. Mønsteret ble designet av Unn Søiland Dale (1926-2002) som også designet andre norske klassikerne som Eskimo, Snøkrystall, Nordkapp, Finnmark og Frisk. Disse ble overtatt som håndstrikk-oppskrifter av SandnesGarn på 1950-tallet og er fortsatt i salg.

I flere år kjempet Unn Søiland Dale for å bli kreditert opphavsretten til egne mønstre, og på slutten av 1990-tallet avgjorde Høyesterett at strikke- og tekstilmønstre skal være likestilt annen formgiving. Unn Søiland Dales filosofi var å være nasjonal for å vekke internasjonal interesse. Begrepet «Norwegian Sweaters» ble raskt internasjonal mote, ble avbildet i kjente internasjonale magasiner og ettertraktet på 50-tallet grunnet Søiland Dales produksjon og eksport av norsk håndstrikk.

Mariusmønsteret har vært det mest populære gensermønsteret i Norge siden det ble designet. Under vinterolympiaden i Oslo i 1952 var blant andre Stein Eriksen avbildet i denne genseren. Fotomodellen på strikkeoppskriften var imidlertid broren, alpinisten og jagerflygeren Marius Eriksen, som hadde en rolle i filmkomedien «Troll i ord» fra 1954, der Marius-genseren og andre av Unn Søiland Dales mønstre ble introdusert. Oppskriften fikk navnet «Marius-genseren.» De mannlige hovedrolleinnehaverne Henki Kolstad og Marius Eriksen bar begge Marius-genseren, og de kvinnelige hovedrolleinnehaverne Inger Marie Andersen, Guri Stormoen og danske Jytte Ibsen var iført mønstrede håndstrikkede gensere, og skuespillerne skiftet gensere i hver scene. «Troll i ord» skapte strikkehysteri i Norge der unge og gamle ville strikke genserne fra filmen; Eskimogenseren for damer, og Mariusgenseren for herrer. Mariusgenseren ble kjent i flaggfargene rødt, hvitt og blått og etterspørselen etter garn og mønster var enorm.

Unn Søiland solgte håndstrikke-oppskriften «Marius-genser» til Sandnes Uldvarefabrikk (nå Sandnes Garn) i 1954 – for 100 kroner og fabrikken har i dag enerett til salg av håndstrikkmønsteret. Etter Unn Søiland Dales død i 2002 forvaltes produksjonsretten til mønsteret gjennom firmaet Marius of Norway AS. I 2008 ble fabrikkproduksjon av Mariusgensere tillatt - og i dag produser Rauma Ullvarefabrikk på Åndalsnes den klassiske ullgenseren. Marius-mønsteret regnes som åndsverk, og er beskyttet gjennom markedsføringsloven og «Marius» er beskyttet som varemerke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.