Henki Kolstad i filmen Kampen om tungtvannet fra 1948.

Norsk Filminstitutt. begrenset

Henki Kolstad, født i Oslo, norsk skuespiller, bror av L. Kolstad. Opptrådte første gang 1928 på Nationaltheatret. Voksen debut 1936 i Tre menn forteller av André-Paul Antoine på Centralteatret. Ansatt ved Trøndelag Teater fra starten 1937 til 1941, Det Nye Teater 1941–44 og 1951–63, Edderkoppen 1944–45 og 1949–50, Centralteatret 1945–49, Nationaltheatret 1964–1986. Spilte i yngre år med en meget personlig rolleutforming fortrinnsvis i komedier, lystspill og musikkteater, bl.a. Marchbanks i Candida og Doolittle i Pygmalion og My Fair Lady, Cyrano de Bergerac, Njegus i Den glade enke, Leopold i Sommer i Tirol. Viste tidlig talent som karakterkunstner i klassisk og realistisk dramatikk.

Til Kolstads repertoar som tragisk menneskeskildrer hører Loman i En handelsreisendes død (Fjernsynsteatret) og på Nationaltheatret en rekke betydelige roller: den desperate George i Hvem er redd for Virginia Woolf?, den drastisk vulgære Max i Harold Pinters Hjemkomsten, den lojalt oppfattede taperen Victor i Prisen av Arthur Miller, Trofimovitsj i De besatte. Karakterkunst preget også hans Molièreroller.

Uforglemmelig er hans utførelse av narren i Kong Lear (Teaterkritikerprisen 1971). Som Lundestad i De unges forbund gav han under Ibsenjubileet 1978 rollen fornyet tyngde og ny ironi. I 1980-årene gjorde han seg særlig bemerket i den lange enmannsforestillingen Forsvarsadvokat Clarence Darrow, både på Nationaltheatret og i Fjernsynsteatret. Han tok avskjed med teateret i 1986 med en ny versjon av En handelsreisendes død på Nationaltheatret, men spilte senere bl.a. i Gass og stearinlys på Centralteatret og Den spanske flue på ABC-teatret. Med sin rolle som Skomaker Andersen i barnefjernsynsserien Jul i Skomakergata (1979) nådde Kolstad også ut til en ny publikumsgenerasjon.

Han filmdebuterte 14 år gammel i Eskimo (1930), og var siden 1940-årene en av norsk films mest benyttede skuespillere, med roller i mer enn 40 filmer, bl.a. Vi gifter oss (1951; Filmkritikerprisen), Nødlanding (1952), Stevnemøte med glemte år (1957), De dødes tjern (1958), Freske fraspark (1963), Vildanden (1963), Pappa tar gull (1964), Bjurra (1970), Folk og røvere i Kardemomme by (1988) og Villhesten (1994). Han mottok Æres-Amanda 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.