Marinus Jacob Kjeldgaard

Kjeldgaard var født som femte sønn av en skomakermester og avsluttet sin skolegang i 1900 med en præliminæreksamen, som ga ham muligheten til å søke på det elitepregede gymnaset eller søke seg til statlig tjeneste. Ingenting av dette interesserte Kjeldgaard, han valgte heller en faglig utdannelse. I 1900 fikk han én av friplassene som malerlærling på Det Tekniske Selskabs Skole, og året etter søkte han om opptak på Det Kongelige Danske Kunstakademi, der han altså gikk ut i 1906 uten å avlegge eksamen.

Drømmen om å bli en kjent kunstner var likevel fullt tilstede, men før han emigrerte til Frankrike ble han involvert i et handelsfirma med sin eldste bror Peter. Firmaet skulle selge lysreklamer, men da de ble uenige om hvordan selskapet skulle ledes og han forlot det til tross for at han var kontraktsmessig bundet, endte det med en voldgiftssak mellom brødrene. Dommen er ikke kjent, men Kjeldgaard hadde en dårlig sak. Det er trolig resultatet av denne konflikten som gjorde at han reiste ut og aldri kom tilbake, selv ikke på besøk.

Paris stemte med drømmen om å bli kunster, for det kunstneriske tyngdepunktet i Europa hadde flyttet seg fra Berlin til Frankrikes hovedstad.

Marinus Kjeldgaard kom blakk til Paris, derfor påtok han seg å male kopier av franske og utenlandske klassiske mesterverk og tilbrakte dagene i Louvre. Deretter begynte han å opptre som rytter på Châlet-teateret mot god betaling. Da den ansettelsen tok slutt, begynte han som journalist og korrespondent for en gruppe latinamerikanske aviser.

Samtidig begynte han å fotografere forsider til ukebladet J'ai Vu, og 20. oktober 1917 viste forsiden to menn i samtale. Den ene var Tysklands ambassadør til USA under første verdenskrig og den andre var franskmannen Bolo Pasha, anklaget for landsforræderi fordi han skulle ha mottatt penger fra tyskerne. Bildet ble brukt som bevismateriale i retten, og Kjeldgaard måtte møte opp for å bekrefte at den perfekt utførte fotomontasjen var et falsum.

For å få lov til å pryde forsiden av ukebladet, måtte Kjeldgaard ha opparbeidet seg tillit og erfaring. Innen utløpet av 1918 hadde bladet 14 forsider med collager, men det var vanlig at fotografen ikke ble kreditert. Tiden herfra var med på å prege Kjeldgaard og var et varsel om hva som skulle komme da nazismen reiste seg.

Ukebladet Marianne Hebdomadaire ble lansert i 1932 som en politisk og litterær avis på venstresiden, og fikk stor innflytelse i de intellektuelle kretsene. Allerede i 1933 hadde Kjeldgaards fotomontasjer rukket å bli kjennetegnet for bladet. Mange andre kjente kulturpersoner bidro til innholdet; Antoine de Saint-Exupéry, Georges Auric, Julien Benda, Pierre Mac Orlan, Jean Rostand, Henri Troyat, Herbert George Wells, Marlene Dietrich, Marie Bonaparte, Suzanne Chantal, Marcel Aymé og Geneviève Tabouis var blant dem. Bladet ble solgt i 1937, avpolitisert og nedlagt i 1940.

Marinus Kjeldgaard arbeidet fast for Marianne i åtte år og produserte i løpet av denne tiden 250 fotomontasjer, hvorav 200 kom på forsiden. Det var en produktiv periode. Bladets forside var profilerende og måtte ha gitt Kjeldgaard en viss status og berømmelse selv om han ikke ble kreditert for fotomontasjene.

Kjeldgaard oppfant ikke fotomontasjen, men han er gitt æren for å ha funnet opp den politiske fotomontasjen. Montasjene ser ut som ekte fotografier, men viser situasjoner og hendelser som er fiktive, og følgelig fungerer mer som satiriske karikaturer enn som fotografier.

Da tyskerne marsjerte inn i Paris, ble det stille rundt Kjeldgaard, og det er helt stille rundt ham fram til krigens avslutning. Han unngikk trolig arrestasjon av tyskerne, som var svært pripne over fotomontasjene, nettopp fordi navnet hans ikke ble nevnt. Det var ingen tvil om at tyskerne ville ha fatt i ham, for han var sterkt medvirkende til at Marianne ble forbudt i Tyskland alt i 1933. Seks av hans kolleger skal ha omkommet i tyske konsentrasjonsleirer.

I mars 1940 ble det eneste kjente intervjuet med Marinus Kjeldgaard trykket i The Strand Magazine, der han fortalte sin historie til den engelske journalisten H.J. Greenwall.

Marinus Kjeldgaard var helt usynlig under krigen, men høsten 1945 registrerte han seg som håndverker og leide et dagslysatelier hvor han drev produkt- og reklamefotografering for firmaer. Samtidig oppga han å være journalist for fire amerikanske aviser, men hvilke er ukjent.

Han arbeidet av ren nødvendighet til han var over 70 år gammel. Han hadde ikke lagt seg opp penger, og pensjonen var svært liten. I 1963 ble han syk.I 1964 døde Marinus Jacob Kjeldgaard på Hôpital Albert Chenevier i Créteil, om lag 15 kilometer utenfor Paris.

• fotografi

• Gunner Byskov: Marinus, karikaturtegner med kamera, Aarhus Universitetsforlag 2007, ISBN 978-87-7934-315-3