Lucan

Lucan var en romersk dikter. Han var født i Corduba (Córdoba) i Spania og var brorsønn av filosofen Seneca.

Lucan stod til å begynne med i gunst hos Nero, men hans begavelse vakte keiserens sjalusi. Han var med i Pisos sammensvergelse og ble tvunget til å ta sitt liv da den ble avslørt. Tross tidlig død etterlot han seg en stor produksjon av episk, dramatisk og mer leilighetspreget litteratur.

Bevart er bare hans hovedverk Bellum civile (Borgerkrigen), også kalt Pharsalia.

I dette eposet skildres borgerkrigen mellom Caesar og Pompeius med republikansk sympati. Helten er taperen Cato, den strenge og kompromissløse Caesar-motstander. Verket, i 10 bøker, er åpenbart ufullendt og ender med Caesars opphold i Egypt etter det avgjørende slaget ved Pharsalos. Det er inspirert av Vergils Aeneiden, men uten gude-apparat; stilen kjennetegner sølvalderen, med retorisk patos og sentenser. Mye lest i ettertiden, ikke minst i middelalderen.

Moderne oversettelser til prosa: engelsk ved Robert Graves (1956) og tysk ved Wilhelm Ehlers (1973).