Lu Xun

Anon. Begrenset gjenbruk

Lu Xun, kinesisk forfatter, av mange regnet som den største på 1900-tallet. Han debuterte i 1918 med novellen En gal manns dagbok (norsk overs. 1984), hvor det tradisjonelle kinesiske samfunn fremstilles som et «menneskeetende» samfunn. Den var den første novellen av vestlig type skrevet på kinesisk og vakte enorm oppsikt. Like populær ble langnovellen Den sanne historien om Ah Q (1921), den tragikomiske og sterkt samfunnskritiske fortellingen om den enfoldige Ah Q, som vender ethvert nederlag til en «åndelig seier», og hvis største bekymring idet han underskriver sin egen dødsdom er at den sirkelen han undertegner med, ikke blir rund nok.

Lu Xun skrev på mer eller mindre moderne talespråkskinesisk og var en av dem som bidrog til å gi dette språket anerkjennelse, siden klassisk kinesisk til da hadde vært Kinas viktigste skriftspråk. Han produserte også en mengde essayer og oversettelser fra russisk (Tsjekhov, Gogol, Gorkij m.fl.), dessuten en anerkjent litteraturhistorie over kinesisk prosa. På grunn av sin radikale holdning måtte han flykte fra Beijing i 1926 og slo seg etter hvert ned i Shanghai. Til tross for at han nektet å melde seg inn i kommunistpartiet, ble han senere betraktet som en revolusjonær helt og «sosialrealistisk» forfatter av kommunistene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.