Li Bai, kinesisk lyriker, en av Kinas største poeter gjennom tidene. Han startet sin karriere på vandring gjennom Yangtze-dalen på jakt etter forbindelser som kunne gi ham embete ved keiserhoffet, noe han oppnådde i 742. To år etter mistet han embetsposten og startet igjen sine vandringer langs Yangtze-dalen, mens han dyrket bildet av seg selv som det misforståtte geni som var blitt drevet fra hoffet av mektige motstandere.

Li Bai er mest kjent for sine «sanger» (yuefu og gexing). Hans mange brudd på poetisk form, sterkt hyperbolske beskrivelser, bruk av utropsord på dialekt og anvendelse av lange leddsetninger (som ikke ble ansett å høre hjemme i poesien) bidrog til å gi hans poesi et eksentrisk preg. Diktene er fulle av beskrivelser av fantastiske reiser, mytiske vesener og historiske legender, ofte beskrevet med leken ironi. Li Bai dyrket det geniale og det spontane fremfor det utstuderte og reflekterte. Han hentet stoff til sin sterke fantasi i esoterisk taoisme og sin egen påståtte drukne sorgløshet. En av mange anekdoter om Li Bai er at han druknet da han i alkoholpåvirket tilstand forsøkte å plukke speilbildet av månen opp fra elven. Norske gjendiktninger ved Arne Dørumsgaard (1966), Paal-Helge Haugen og Sigmund Mjelve.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.