Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Leksvik er en kommune i Nord-Trøndelag fylke, som ligger på Fosenhalvøya på nordvestsiden av Trondheimsfjorden, rett over fjorden fra Trondheim.

Kommunen strekker seg 40 km langs fjorden og 10–12 km innover land. Leksvik grenser til Rissa i vest, Verran i nord og Inderøy (Mosvik) i nordøst. Kommunen har ikke hatt grenseendringer siden den ble opprettet 1837.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Rissa kommune og Leksvik kommune slås sammen fra 1. januar 2018. Dette var i tråd med lokale vedtak fra 2015. Det nye navnet blir Indre Fosen kommune.

Berggrunnen er hovedsakelig omdannet kambrosilurisk skifer, i sør et mindre granittområde. Terrenget er sterkt kupert, med åser, myrer og vann. Storvatnet (15,3 km²) i sørvest ved grensen mot Rissa har usedvanlig mange små øyer, viker og odder. 

Høyeste fjell, Kjerringklumpen (601 moh.), ligger øst for Storvatnet. Den produktive skogen er hovedsakelig gran, som vokser opp til 400 moh. I sørhellingene mot fjorden vokser en del edelløvskog, og flere varmekjære plantearter som ellers er sjelden så langt nord.

Bosetningen er særlig konsentrert til områdene omkring administrasjonssenteret i hovedbygda Leksvik, som ligger vest for Krobrua mellom de gamle handelsstedene Kroa og Rønningen, og tettstedet Vanvikan lengst sørvest i kommunen. Det er ellers spredt bosetning rundt omkring i innlandet og langs kysten. Folketallet i kommunen, som har vært svært stabilt i de første tiårene etter den annen verdenskrig, økte i 1970-årene og har siden 1980 ligget relativt stabilt på rundt 3500 innbyggere. Fra 2003 til 2013 økte folketallet med 0,6 %.

Næringslivet i Leksvik er preget av det høyteknologiske industrimiljøet som har utviklet seg gradvis siden midten av 1950-årene, og som har ført til at industrien i dag er den viktigste næringsveien. 38,8 prosent var i 2009 beskjeftiget i industrien. De viktigste bransjene er verksted-, mekanisk-, elektronisk og kjemisk industri. Noen viktige bedrifter er Industriverktøy (presisjonsdeler og verktøy i plast), Lycro (plaststøping), CTM Lyng (elektronikk), VingCard Elsafe (produksjon av safer), Lyng Triangel (landbrukprodukter). Hovedkontoret for Lyng Gruppen ligger i Vanvikan. Totalt er det omkring 600 industriarbeidsplasser i kommunen.

Blant primærnæringene er skogen viktig. Det er i kommunen 155 000 daa skogsareal og årlig skogavvirkning er vel 15 000 m³ (2003). Jordbruket er også en viktig næring med 22 600 daa jordbruksareal i drift, med en gjennomsnittsstørrelse pr. driftsenhet på omkring 200 daa. Husdyrhold er viktigste driftsform. I 2009 var 9,1 prosent beskjeftiget i primærnæringene.

Frem til på 1950-tallet var geitehold svært vanlig i Leksvik, og bygda var kjent som geitbygda. I dag drives mange av de mindre brukene i kombinasjon med arbeid innen industrien. I Vanvikan bor det mange som har sitt daglige arbeid i Trondheim.

Leksvik videregående skole er godt utbygget med flere yrkesrettede utdanningsveier. Samarbeidet med næringslivet og bedriftene i kommunen har lagt grunnlaget for utdannelse i forskjellige disipliner innen fagfeltet teknikk og industriell produksjon.

Fram til på første halvdel av 1960-årene var hovedbygda uten veiforbindelse og all trafikk inn og ut av sognet måtte foregå med båt. Men fra midten av 60-årene ble det vei både innover mot  Innherred og utover mot Fosen, se Frivilligveien.

I dag har kommunen forbindelse med Trondheim (Fv 715) via fergeforbindelsen Rørvik–Flakk og hurtigbåtrute fra Vanvikan til Trondheim. Fra Vanvikan går Fv 715 til ytre og nordre deler av Fosen og Fv 755 gjennom Leksvik til Mosvik og over Skarnsundbrua til Inderøy og videre til E6 ved Røra.

Leksvik hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Fosen regionråd sammen med BjugnOsenRissaRoanØrland og Åfjord.

Leksvik kommune tilsvarer de to soknene Leksvik og Stranda i Fosen prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Leksvik til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Leksvik kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 14 grunnkretser:

  • Leksvik: Sollia, Tronvik, Landsem, Aune, Rosvold, Røstad, Vinnan, Grande, Myran, Hoven
  • Stranda: Hindrem, Vanvikan, Roten, Kråkmo

Langs sjøen ved de største gårdene finnes gravhauger fra jernalderen. På Borgåsen over Amborneset finnes ruiner av et stort bygdeborganlegg. 

Leksvik kirke fra 1670. Det er en langkirke i tømmer, utvendig panelt og hvitmalt. Av inventar kan nevnes et krusifiks fra middelalderen. Stranda kirke i Vanvikan er fra 1897. Den erstattet da den gamle kirken på Hindrem, som ble revet i 1895. Hindrem stavkirke ble i 2012 reist på tomta etter den gamle kirka på Hindrem.

I hovedbygda Leksvik ligger bl.a. et bygdemuseum; Ner-Killingberg og Grande landhandelmuseum. I Vanvikan finnes det lokalhistoriske museet Bortistu (Vanvik østre).

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har en sølv innbøyd spiss som ender i et kløverblad; gjenspeiler vekst og livskraft. Kommuneblomst/plante; Ask. Kommunenummer: 1718.

Navnet. Første ledd et gammelt elvenavn, usikker tolkning.

  • Steen, Asbjørn, red.: Leksvik bygdabok, 1981-, 3 b., isbn 82-992536-0-8, Finn boken
  • Tømmeraas, Per J. & Johannes Hagen, red.: Lexviken : bygdehistorisk samling fra Leksvik, 1996-2007, 3 b., isbn 82-993942-0-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.