Knut Wiggen

Faktaboks

Knut Wiggen
født:
13. juni 1927, Buvika, Trøndelag
død:
10. september 2016, Fredrikstad
Knut Wiggen med styresignaler på databånd.
Av /SVD/Scanpix.

Knut Wiggen var en norsk komponist og studiosjef ved Elektronmusikstudion (EMS) i Stockholm.

Wiggen var sentral i utviklingen av det modernistiske musikklivet i Sverige fra begynnelsen av 1960-tallet frem til midten av 1970-tallet, som leder for konsertorganisasjonen Fylkingen og som sjef for EMS. Han var overbevist om at datamaskinen kom til å spille en viktig rolle i musikken, og opptatt av de muligheter for deltakelse og demokratisering denne teknologien åpnet. Parallelt med dette så han betydningen av en estetikk som skulle speile utviklingen i samfunnet.

Utdanning og tidlig utvikling

Wiggen studerte piano hos Robert Riefling i Oslo, og emigrerte til Sverige i 1950 for videre studier. Han studerte piano hos Gottfried Boon og Hans Leygraf i Stockholm, og senere komposisjon hos Karl-Birger Blomdahl. Han tok også kurs i musikkhistorie ved Uppsala Universitet. Et opphold i Darmstadt 1952–55 bragte ham i nær kontakt med modernistiske komponister og bruk av teknologi i musikken, og han utviklet der oppfatningen om det var elektronikken som ga de beste mulighetene til å utvikle en ny musikk uavhengig av den intervallbaserte tradisjonen.

Organisasjonsarbeid

Bildet viser hovedstudioet ved EMS. Rommet er dominert av et ni meter langt kontrollbord der alle verdiene kunne endres i sanntid med små kobberpensler. Dette gjorde at arbeidet kunne gå fort, og slik ble det plass for mange komponister. Det kunne bli gjort opptak mens komponistene arbeidet.

EMS's datamaskin for hybridstudioet, PDP 15/40
Av .

Wiggen returnerte til Sverige i 1955, og ble raskt en sterk talsmann for samtidsmusikken. I 1959 ble han leder for konsertorganisasjonen Fylkingen, og la raskt driften om fra et fokus på kammermusikk fra de siste 50 år til spesielt elektroakustiske og flermediale uttrykk. Fylkingen ble en institusjon for avant-garden, og siden denne musikken var vanskelig å gripe for de uinnvidde, opprettet Wiggen arbeidsgrupper for diskusjon og formidling av ny musikkteori, bruken av multimedia, taktilitet og romlige aspekter, språk, pedagogikk og bruken av datamaskin i musikken. Wiggen var leder av Fylkingen frem til 1959.

De nye musikalske mulighetene teknologien skapte måtte kunne brukes av mange, og i 1960 bygget Wiggen opp Sveriges første studio for elektronisk musikk hos Arbetarnas Bildningsförbund (ABF) i Stockholm. Denne utdanningstanken passet godt sammen med forståelsen av hva samfunnet hadde behov for på kultursiden, særlig slik det ble uttrykt av Måndagsgruppen, en sosialdemokratisk «tankesmie» for kulturlivet i sin tid opprettet av Blomdahl.

I 1964 startet arbeidet med å bygge opp EMS, og planer som Wiggen hadde utviklet gjennom mange år med reiser og internasjonal nettverksbygging kunne realiseres. Under Wiggens ledelse sto EMS i nær kontakt med den musikalske og tekniske forskningsfronten, og utviklingen av et stort hybridstudio der analogt lydutstyr kunne bli styrt av en datamaskin plasserte EMS fremst i verden blant slike musikkinstitusjoner. Wiggen gikk av som studiosjef i 1975, og trakk seg tilbake til Fredrikstad, der han levde resten av livet.

Elektroakustiske teknikker og komposisjon

Komposisjonsprogrammene fra Max Mathews’ Music1 (1957) og fremover delte komponeringen inn i å først å lage «instrumenter», deretter å bestemme når instrumentene skulle spille; temmelig likt fremgangsmåten i partiturkomposisjon. Wiggen fant at denne inndelingen sto i veien for full musikalsk utnyttelse av den nye teknologien, og dette var mye av motivasjonen for MusicBox. For å finne ut om det gikk av å lage musikk på denne måten laget han mange studier gjennom å arbeide med ren matematikk, og mente at fem av studiene som gode nok til å bli spilt og utgitt. For Wiggen var stykkene den endelige bekreftelsen på at det var mulig å jobbe med musikalsk abstraksjon helt løsrevet fra det klanglige, og at resultatet allikevel hadde appell som musikk.

Bildet viser programmeringen av stykket Sommarmorgon i MusicBox. Alle boksene sender ut tall som så blir behandlet i neste boks før de til slutt gir frekvens, bølgeform, lydstyrke, plassering i rommet osv.
Knut Wiggens Sommarmorgon
Av .

Utmerkelser

Verker

Elektroakustisk musikk

  • Sommarmorgon (1972)
  • Etude (1972)
  • Resa (1972)
  • Tornado (Massa) (1974)
  • EMS för sig själv (1975)

Installasjoner

  • Musikmaskin (1961), lydinstallasjon

Kammermusikk (et utvalg)

  • Kjærlighet, song II – to Louise (1950)
  • Preludes, Fugue i E. For piano. Ikke datert
  • For Piano. Ikke datert
  • For Piano (1951)
  • Music for five instruments. (Flute, Oboe, Clarinet, Bassoon, Piano) (1953)
  • 3 pieces for piano. Ikke datert
  • Small suite(Clarinet, Violin, Violoncello, Percussion and piano) (1954)
  • Sonata for solo violin. Op. 4a. Datert Darmstadt (1954)
  • Study (Piano, Xylophone, metallophone and percussion) (1954)
  • Study (Flute, Bassoon, Clarinet, Violin, Violoncello, Piano) (1954)
  • 3 studies for instrument and piano (1955)
  • For Piano (Trolig 1955)
  • Quartet for piano, violin, clarinet and bassoon (1955)
  • Composition for solo flute (1956)
  • 3 pieces for piano. Study no. 5. (Preparert piano med fyrstikker, gummikiler og mynter) (1957)
  • Rendez-vous. Skrevet under pseudonymet Théodore E Libèr
  • Wiggen-1, algoritmisk komposisjon. Ikke datert
  • Wiggen-2,algoritmisk komposisjon. Ikke datert

Skrifter

  • Wiggen, Knut (1971). De två musikkulturerna. Stockholm: Sveriges Radios förlag.
  • Wiggen, Knut (1972). “The Electronic Music Studio at Stockholm. Its Development and Construction.” Interface, Vol. 1: No. 2 (1972). Amsterdam: Swetz and Zeitlinger.
  • Wiggen, Knut (2004). Musikkens psykiske fundament. Fredrikstad: Paradigma forlag.

Innspillinger

  • CD i 4-kanals DTS-format, vedlegg til boken Musikkens psykiske fundament (2004)
  • Wiggen, Knut (2018) Knut Wiggen Electronic Works 1972-1975. O. Gudmundsens Minde. (OGM005)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg