Klæbu

Faktaboks

Landareal
175 km²
Innbyggertall
6 076
Administrasjonssenter
Klæbu
Fylke
Trøndelag
Innbyggernavn
klæbygg
Målform
bokmål
Kommunenummer
5030
Høyeste fjell
Kråkfjellet (817 moh.)

Kommunevåpen

Klæbu. Oversikt over administrasjonssenteret og omegn. Nidelva slynger seg gjennom landskapet til venstre i bildet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Klæbu, kommune i Trøndelag, sør for Trondheim, omkring vestenden av Selbusjøen og Nidelvas dalføre med skogåser og fjell på sidene. Kommunen grenser i nord til Trondheim og Malvik, i øst til Selbu og i vest til Melhus.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Klæbu kommune og Trondheim kommune slås sammen senest fra 1. januar 2020. Dette var i tråd med lokale vedtak fra 2016.

Natur

Berggrunnen består av sterkt omdannet kambrosilur (fyllitt, grønnskifer m.m.). Langs elven er det leirterrasser hvor det skjærer seg ned dype bekkedaler. Høyeste fjell er Kråkfjellet (817 moh.) på grensen til Melhus i sør. Myrområdet Langåskjølen nord for vestenden av Selbusjøen er vernet som naturreservat.

Bosetning

Nesten all bosetning ligger på leirterrassene langs Nidelva. Nye boligstrøk er bygd ut, og Klæbu har hatt et sterkt økende folketall siden 1960, med en mer enn tredobling i perioden 1960–2004. I perioden 1994–2004 hadde kommunen en folketilvekst på vel 19 %, den største blant fylkets kommuner.

Godt over halvparten av befolkningen er bosatt i tettstedet og administrasjonssenteret Klæbu (3347 innbyggere 2016), ca. 20 km fra Trondheim.

Næringsliv

Viktige næringer er jordbruk med hovedvekt på melkeproduksjon, korndyrking og skogbruk. Det ble 2002 avvirket 7090 m3 skog, noe som utgjør ca. 3 % av fylkets totale avvirkning. For øvrig verkstedindustri, noe trevareindustri og servicevirksomhet.

74 % av arbeidstakerne i kommunen pendler ut; hvorav hele 68 % til Trondheim alene (tall fra 2015).

Klæbu er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 188 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 56 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Svean kraftverk (i drift fra 1940). Verkene er bygd av Trondheim Energiverk, men eies siden 2002 av Statkraft.

Samferdsel

Gjennom kommunen går Rv. 704 til E 6 ved Heimdal, fylkesvei til E 6 ved Ler i Melhus kommune og fylkesvei til Trondheim.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Klæbu hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Trondheim.

Klæbu kommune tilsvarer soknet Klæbu i Heimdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Klæbu til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Klæbu

For statistiske formål er Klæbu kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Lysklett, Rønningen, Tanem, Lilleugla, Sletten, Klæbu kirke, Tulluan, Hyttefossen, Sjøen og Brungmarka.

Historikk og kultur

Bygdeborgen på Tanem fra folkevandringstiden er en av de største i Midt-Norge. Anlegget har hatt betydning som forsvars- og varslingsanlegg; rester av bl.a. en ringmur. På Teigen ved Selbusjøen ligger Klæbu bygdemuseum.

Alpint skisenter i Vassfjellet. Kommunen har store friluftsarealer som benyttes av befolkningen i Trondheimsregionen. Godt ørretfiske i Nidelva.

Klæbu kirke, en åttekantet tømmerkirke i senbarokk med innslag av tidlig nyklassisisme (Louis-Seize), bygd 1790. Fire bygninger på Klæbu prestegård er fredet, bl.a. stabbur fra 1700-tallet og hovedbygning fra 1840. De tidligere bygningene til Klæbu seminar (lærerskole) etablert 1839 er av spesiell historisk og arkitektonisk verdi. I Klæbu lå Hallsetheimen (tidligere sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede), som nå benyttes til boliger, og kultur- og næringsvirksomhet.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har to buede blå flanker mot en sølv bakgrunn; gjengir et stilisert bilde av Trongfossen.

Navnet kommer av norrønt Kleppabú, første ledd er klepp, ‘fjellknatt‘, som helst står for leir- og jordbygdene langs Nidelva, annet ledd betyr ’bygd’.

Les mer i Store Norske Leksikon

Ekstern lenker

Litteratur

  • Klæbu kirke 200 år : 1790-1990, 1990, Finn boken
  • Klæbuboka, 1973-80, 2 b., Finn boken
  • Sivertsen, Birger: Klæbu seminar : et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892, 2001, isbn 82-519-1693-3, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg