Kirkenes-Bjørnevatnbanen er en jernbane i Sør-Varanger i Finnmark, mellom malmgruvene på Bjørnevatn og utskipningshavnen i Kirkenes. Den har en lengde på 8450 meter og sporvidde 1435 mm. Det var verdens nordligste jernbane inntil Obskaja–Bovanenkovobanen åpnet i 2010.

Kirkenes-Bjørnevatnbanen ble bygget av gruveselskapet A/S Sydvaranger i 1910. Banen drives for å transportere jernmalm fra gruvene på Bjørnevatn til utskipningshavnen i Kirkenes. Banen var fra starten planlagt med elektrisk drift, som skulle hentes fra vannkraftverkene langs den sovjetrussiske grensen i Pasvikelven, men dette ble ikke godkjent av Sovjetunionen. 

I 1912 ble havnesporet elektrifisert. Under 1. verdenskrig ble det bestemt at også hovedlinjen skulle elektrifiseres, men som følge av krigen ble ikke dette gjennomført før i 1920. Elektrifiseringen ble gjort ved å legge en tredje, strømførende skinne i grunnen.

Under 2. verdenskrig ble banen bombet og ødelagt. Ved gjenoppbygging etter krigen gikk man bort fra elektrisitet fra strømførende skinne, og i stedet ble det bygget for tradisjonell  kjøreledning over toget. Denne var i drift til 1955, da A/S Sydvaranger investerte i to nye dieseldrevne lokomotiver. Kjøreledningene ble fjernet i 1963.

Malmbanen var i drift for A/S Sydvaranger fram til konkursen i 1996. Etter gjenåpning av gruven i 2009 ble banen igjen satt i drift, og gikk fram til ny konkurs i gruven 18. desember 2015. Konkursboet ble året etter oppkjøpt, og man har igjen startet forsiktig testing av gruvedrift og transport langs jernbanen fra Bjørnevatn til Kirkenes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.