Kjemiteknikk er læren om prosessene, lovene og beregningsmetodene som inngår i planlegging, utvikling og drift av industrielle anlegg for kjemisk og/eller fysisk omdanning av råstoffer (i kjemisk industri og prosessindustri).
Kjemiteknikk bygger på de grunnleggende lovene i fysikalsk kjemi, fysikk og termodynamikk. Delområder som energiteknikk, strømningslære (fluiddynamikk) og prosessøkonomi er også sentrale i moderne kjemiteknikk.
Modellering, laboratorie- og halvtekniske forsøk brukes til å klarlegge ukjente data for prosessene slik at det blir mulig å skalere opp prosessene til full industriell målestokk. Utstrakt bruk av datateknologi har gitt ingeniørene muligheter til å beregne og planlegge stadig mer kompliserte og sammensatte anlegg med mindre bruk av forsøksdata enn tidligere.
Kjemiteknikk omfatter også optimalisering og styring av prosessanlegg (se prosesskontroll). Operatørene av disse anleggene blir i stadig økende grad høyt utdannede «kontrollører», som bare sjelden trenger å gripe inn i selve prosessen. Kjemiteknikken har derfor i de senere årene også begynt å ta opp problemer der samspillet mellom menneske og maskin er et viktig element.
Kjemiteknikk som eget fag startet først mot slutten av 1800-tallet. Da begynte man å forstå de grunnleggende prinsippene bedre, og kunne etter hvert begynne å bygge prosesser som destillasjon, krystallisasjon og filtrering på et mer vitenskapelig grunnlag. Interessant nok var allerede den gangen en viss bekymring for forurensing av luft og vannkilder en av de drivende kreftene i utviklingen.
Et gjennombrudd i utviklingen av fagområdet kom tidlig på 1900-tallet, da man innså at studiet av delprosessene var sentralt. De samme grunnleggende lovene gjelder enten man skal destillere sprit eller råolje. I stedet for å studere hver enkelt produksjonsprosess kan man da konsentrere seg om et mindre antall enhetsoperasjoner, som gassabsorpsjon, krystallisasjon, fordamping, filtrering med mer. Æren for innføringen av enhetsoperasjoner som studieobjekt blir oftest gitt til amerikaneren A. D. Little, som først brukte begrepet omkring 1915.
Kjemiteknikk var godt etablert som eget fagområde rundt 1960, men videre studier av de mer fundamentale lovene, blant annet for masse- og varmeoverføring gjorde at man fra 1980–1990-årene snakket om «chemical engineering science», kjemiteknikk-vitenskap. Kombinert med matematiske og datatekniske fremskritt har dette gitt kjemiteknikkfaget helt nye perspektiver.
Kjemiteknikk spiller en avgjørende rolle i all planlegging og drift av moderne industri, og ved de fleste tekniske høyskoler og universiteter utgjør kjemiteknikk en egen fagkrets.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.