Kirill av Turov (ca 1130–1181) var munk og biskop i fyrstedømmet Turov, som i dag ligger i Hviterussland. Han er en av de fremste representanter for den tidlige østslaviske litteraturen.

Ingen samtidig historisk kilde nevner Kirills navn og hans biografi er i stor grad bygget opp av ettertiden, på tynt historisk grunnlag. Det er imidlertid bevart et knippe høyretoriske prekentekster hvorav minst åtte kan tilskrives Kirill med sikkerhet. Han er også forfatter av tre allegoriske fortellinger, omkring 30 bønner, en bønnekanon, ytterligere et par hymnografiske verk og kanskje ett eller flere brev. Manuskripter som inneholder Kirills verker stammer i hovedsak fra det 14. og 15. århundre og senere.

Prekentekstene omfatter en syklus festprekener fra palmesøndag til søndag før pinse. I disse tekstene eksellerer Kirill i sin særegne poetisk-retoriske stil, med dramatiseringer av bibelfortellinger (innlagte dialoger og monologer), klagesanger og lovtaler, bønner, lyriske passasjer og dramatisk billedbruk. Kirill er tradisjonell i sin bibelfortolkning og det er mange spor av den bysantiske prekentradisjon i tekstene hans.

 

Anbefalt litteratur

S. Franklin, Sermons and Rhetoric of Kievan Rus’, Cambridge, Mass: Harvard University Press (1991).

I. Lunde, Verbal Celebrations: Kirill of Turov’s Homiletic Rhetoric and its Byzantine Sources, München: Harrassowitz (2001).

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.