Khipu

Khipu består av en kombinasjon av fargede strenger og knuter hvor form, tykkelse, struktur, farge, retning, plassering og antall har betydning for systemets betydning. Khipu er imidlertid ikke dechiffrert. Forskere har fremmet tre teorier for grunnprinsipper for dets praksis: kodifisert binært, mnemisk eller fonetisk. I det siste tilfelle vil khipu i såfall tilsvare et skriftsystem hvor kombinasjonen av fonetiske tegn er forbundet med et bestemt språk. I Andes er det ikke kjent et annet medium brukt som skriftsystem for lokale språk.

På 1920-tallet dekodet Leland Locke den desimale aritmetiske kode til khipu. Det er sannsynlig at inkaene og ulike lingvistiske grupper i Andes-regionen brukte khipu til å overføre ikke bare kvantitativ (aritmetisk) informasjon, men også andre typer skriftlig overleveringer. En inkaspesialist på khipu ble kalt for khipukamayo, men vi vet at dette medium ikke var forbeholdt eliten eller bare tjente som en individuell mnemisk teknikk.

Dokumenter fra kolonitiden bekrefter at khipu ble anvendt av budbærere i inka-imperiet og for å lagre informasjon. Arkeologer og antropologer har funnet at khipu ble brukt av ulike folkegrupper lenge før inka-imperiet. Talere av andre språk enn quechua (inkaenes språk) og aymara (et annet viktig språk i inka-imperiet) praktiserte det også flere hundre år etter spanjolenes erobring.

Det er tre kategorier khipu, etter lokal stil og regionale tradisjoner, hvor det er ulikheter, men også fundamentale likheter. Dette er wari-khipu (ca. 600–1000), canuto-khipu og inka-khipu (ca. 1400–1552). Fra sistnevnte kultur er det bevart flest eksemplarer av khipu.

Det er godt mulig at khipu har prinsipper som gjorde folk i stand til å kommunisere uavhengig av språk, det vil si et såkalt scriptura franca. Det var og er mange kulturer i Andes-regionen som talte ulike språk.

Khipu ble også brukt av spanjolene til administrasjon, regnskap og innkreving av tributt, i rettsvesen, til demografisk census og for å samle informasjon under inspeksjoner (spansk visitas) i den tidlige delen av koloniperioden. Katolske misjonærer benyttet khipu for bekjennelser og katekismer samt for å registrere seremonielle plikter for festivaler i lokalsamfunnet. Såkalte khipu-brett med spansk i alfabetisk (latin) skrift og indisk-arabisk numerologi ble også anvendt av spanjolene.

Khipu ble brukt til brev og til informasjon i rettssaker av ulike folk i Andes-regionen i kolonitiden. Det ble benyttet i lokal, det vil si ikke-spansk, administrasjon til slutten av det 18. århundre. I enkelte samfunn ble fellesarbeid og ikke-kristne ritualer registrert på khipu-brett.

Det er ca. 600 khipu i museer og private samlinger mange steder i verden. Khipu er også beholdt i enkelte landsbyer i Andes-regionen, men bare som symboler for det enkelte lokalsamfunnet. De blir brukt av korporative slektskapsgrupper (ayllu). Det er ikke bevist at lokale folk er i stand til å lese eller produsere khipu etter midten av det tyvende århundre.

• Brokaw, Galen. A History of the Khipu. Cambridge: Cambridge University Press. 2010.
• Quilter, Jeffrey og Gary Urton, (red.). Narrative Threads: Accounting and Recounting in Andean Khipu. Austin: University of Texas Press. 2002.
• Salomon, Frank. The Cord Keepers: Khipus and Cultural Life in a Peruvian Village. Durham: Duke University Press. 2004.
• Salomon, Frank. Late Khipu Use. 285-310. John Baines, John Bennet og Stephen Houston (red.). The Disappearance of Writing Systems: Perspectives on Literacy and Communication. London: Equinox. 2008.
• Urton, Gary. Andean Quipu: A History of Writings and Studies on Inca and Colonial Knotted-String Records. Guide to Documentary Sources for Andean Studies, 1530-1900. Ed. by Joanne Pillsbury, Vol I:65-86. The University of Oklahoma Press: Norman, OK., and in collaboration with the Center for Advanced Study in the Visual Arts, National Gallery of Art, Washington, D.C. 2008a.
• Urton, Gary. “The Inca Khipu: Knotted-Cord Record Keeping in the Andes.” Handbook of South American Archaeology. Edited by Helaine Silverman and William H. Isbell; 831-44.Springer: New York. 2008b.