KBS-3

KBS-3 er en teknologi for sluttforvaring av radioaktivt avfall som skal sikre at avfallet skjermes fra geosfæren så lenge det er radioaktivt.

Teknologien er utviklet av det svenske industriselskapet Svensk Kärnbränslehantering AB (SKB). Forkortelsen KBS står for kärnbränslesäkerhet. Ved hjelp av denne teknologien skal forvaring av avfall skje gjennom følgende trinn:

1. Avfallet plasseres først i et midlertidig lager i cirka 30 år.
2. Deretter blir avfallet lagt inn i en kapsel bestående av støpejern og kobber.
3. Kapslene legges så i et lag med bentonitt-leire nede i en dyp sjakt. Sjakten sprenges ut i et grunnfjell med stabile geologiske formasjoner, og ned til en dybde av 500 meter.
4. Når lageret er fullt blir det utsprengte hullet i grunnfjellet forseglet og anleggsstedet merket.
5. Etter om lag 100 000 år skal radioaktiviteten til avfallet ha falt til samme nivå som en kan finne ved en uranforekomst i naturen, der uranmalmen er av en slik gehalt at den kan utvinnes for produksjon av kjernebrensel.

Metoden sikrer lekkasje til geosfæren ved hjelp av tre barrierer:

• Kobberkapselen blir ansett for å være kjemisk stabil i minst 100 000 år i de forholdene som råder på 500 meters dyp.
• Bentonitt-leiren sveller ut når den kommer i kontakt med vann. Plassert inne i massivt fjell vil tendensen til å svelle ut føre til at leira kommer under høyt trykk og dermed bli svært kompakt.
• Spredning av radionuklider i grunnfjell er generelt svært begrenset.

Det har vært stilt spørsmål om hvor sikker KBS-teknologien er, men det finske anlegget for sluttforvaring i Onkalo benytter denne metoden. Det er også planer om å opprette et slikt anlegg for sluttforvaring i Østhammar i nærheten av Forsmark kjernekraftverk. Norske myndigheter har også gjort en vurdering om KBS-3 er egnet for forvaring av avfallet fra de norske kjernereaktorene i Halden og på Kjeller.