Kåre Korneliussen

Kåre Korneliussen ble født på Steinberg i Nedre Eiker, hvor han bodde hele livet. Han ble tidlig introdusert for musikk ettersom det fantes musikanter på begge sider av familien. De første årene av livet fikk han prøve seg fram på forskjellige instrumenter, og allerede som tiåring spilte han trommer i sin fars jazzorkester. Da han i konfirmasjonsalderen fikk seg et trekkspill, var hans musikalske vei videre så godt som lagt. Han tok leksjoner hos Jahn Jahnsen i Drammen og Ottar E. Akre i Oslo, og lærte seg både noter og å spille trekkspill.

Han var samfunnsengasjert, og en aktiv idrettsmann som blant annet mottok Idrettsstatuetten og Kruset. Videre var Korneliussen en aktiv skribent i lokalpressen, blant annet i Eikerposten og i drammensavisa Fremtiden.

Korneliussen var aktiv som dansemusiker på Eikerbygdene og i Drammensdistriktet helt fra begynnelsen av 1930-tallet. Sine første turneer hadde han med Henschiens trekkspillorkester og trekkspilleren og impresarioen Hans Erichsen på siste halvdel av 1930-tallet. Senere ble det mange og lange konsertturneer i egen regi, både som solist og i forskjellige samarbeid. Korneliussen forble spillemann og turnémusiker livet ut, og spilte på både små og store scener over hele landet.

Korneliussen spilte i NRK første gang i 1938, den gang som solist i en radiosending fra Porsgrunn. Han skulle senere bli en av NRKs mest benyttede musikere og programskapere. Han hadde de første årene en lang rekke solosendinger, både med gammeldans og konsertmusikk på repertoaret. På 1940- og 50-tallet hadde han radioprogrammene «Egne danser i gammel stil», sammen med komponisten og fiolinisten Eivind Warlo (1913–1972).

Fra 1970-tallet og helt frem til han gikk bort, hadde Korneliussen programserien «Kjente navn fra gammeldansen» i radio. Disse programmene ble meget populære, og her presenterte han både sin egen og andres gammeldansmusikk. Korneliussen opptrådte også med egne programmer i svensk radio.

Grammofondebuten fant sted i 1941, med utgivelse av to 78-plater på selskapet Columbia. Blant de fire numrene Korneliussen da spilte inn var to egne komposisjoner, reinlenderen «Dans på Flåthaugen» og masurkaen «Snurrebassen».

Platene hans ble etter hvert store salgssuksesser. Som et eksempel kan det nevnes at innspillingen av Carl Jularbos «Nya Värmlandsvalsen» med Kåre Korneliussen, Arne Holmen og Normann Olsen i 1945, solgte i over 20 000 eksemplarer. Korneliussen spilte inn en rekke 78-plater og EP-plater for selskapet Columbia frem til begynnelsen av 1960-tallet. I 1965 etablerte han sitt eget plateselskap, Aksent. Dette var i mange år et svært aktivt selskap, tidvis med nedslagsfelt i hele Skandinavia. På Aksent ga Korneliussen ut egen musikk, men også i stor grad plater med andre artister.

Korneliussen var svært aktiv med å skrive komposisjoner for trekkspill. Hans produksjon er først og fremst gammeldansmusikk og marsjer, men også slagerpreget musikk, tangoer og annet. Korneliussen etablerte tidlig sitt eget noteforlag, og var hele tiden offensiv med å gi ut sin musikk på trykte noter.

Høsten 1943 ble Korneliussen arrestert av okkupasjonsmakten på en spillejobb i Svelvik utenfor Drammen. Han satt i fangenskap på Grini fangeleir til krigens slutt. Trekkspillet hadde han med, og som musiker gav han kjærkomne øyeblikk av munterhet til de andre krigsfangene. Under oppholdet på Grini skrev han også flere komposisjoner, blant annet valsen «Grini-drømme» og den stemningsfulle tangoen «Grinifangens lengsel».

Da Korneliussen etter krigen kunne ta opp igjen turnévirksomheten for fullt, ble dette omfattet med en enorm interesse. En turné i 1947 hvor blant annet trekkspillkollegaen Arnt Haugen (1928–1988) medvirket er verdt å nevne spesielt. Den strakte seg fra Svanvik ved den russiske grensen i Finnmark og ned til Trøndelag. Etter seks måneder på reise, hadde Korneliussen og turnéensemblet spilt 150 steder.

Korneliussen gjorde en betydelig innsats som trekkspillpedagog. Han hadde både gruppe- og enkeltundervisning i stor målestokk, og mange av hans elever ble aktive musikere. I Mjøndalen drev han i 1960- og 1970-årene en musikkforretning, som på den tiden hadde Buskeruds største utvalg av trekkspill. Korneliussen var en driftig konsertarrangør, og arrangerte gjennom 50- og 60- tallet Buskerudmesterskapet i trekkspill i Drammens teater.

Innen gammeldansmusikken hadde Korneliussen alltid musikk av norske bygdekomponister på repertoaret, og i særdeleshet musikk av komponisten Per Bolstad (1875–1967). Flere melodier av Bolstad ble også arrangert for trekkspill av Korneliussen, noe som resulterte i flere noteutgivelser på Carl M. Iversens forlag.

Marsjer ble et av Korneliussens virkelige varemerker. Hans innspillinger av marsjer regnes for å være fremragende, og oppfattes i mange trekkspillkretser som et ideal. Blant marsjene Korneliussen hadde på sitt repertoar, finnes både tyske og amerikanske janitsjarmarsjer og originale trekkspillkomposisjoner.

Gjennom sin karriere hadde Korneliussen en lang rekke musikalske samarbeid. Han var særlig aktiv med trekkspillduetter i samspill med forskjellige trekkspillkolleger, blant annet med Arne Holmen (hans fetter), Arnt Haugen, Reidar Moholdt og Harry Borgen. Med sistnevnte spilte Korneliussen i nærmere tretti år. Videre samarbeidet han med fiolinisten Eivind Warlo, og han hadde de landskjente fiolinistene Kai Angel Næsteby og Leif Jørgensen med i sine ensembler i 1960- og 70-årene. Blant andre musikere Korneliussen har samarbeidet med, kan nevnes gitaristene Norman Olsen, Oscar Skau, Finn Westby og Jan Erik Kongshaug, og bassistene Henrik Lindemann, Frank Cook og Håkon Nilsen.

Korneliussen var aktiv med sin virksomhet helt til han gikk bort. I dag er hans musikkmateriale, som omfatter blant annet manuskripter og lydopptak, arkivert i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Korneliussens komposisjoner er forlagt hos Norsk Noteservice AS.

• trekkspill
• Arnt Haugen

• Aksent-diskografi