Jorge Amado, brasiliansk forfatter. Han hentet materialet til sine tallrike romaner fra befolkningen i tørkeområdene i nord-øst og kystbefolkningen rundt Bahia. Fra 1930–1960-årene Brasils viktigste representant for den sosial-realistiske roman. Amado var da selv aktiv kommunist og politisk forfulgt. I sine første åtte romaner beskriver han utbyttingen og fornedrelsen fattigfolk utsettes for på de store kakao-plantasjene og i by-områdene ved kysten. En av disse, romanen Capitães de Areia fra 1937, kom på norsk i 1955 som Strandens herrer. I trilogien fra 1950-årene, Os subterrâneos da liberdade (Underjordiske veier mot friheten), rettes oppmerksomheten mot den illegale politiske kampen i de store byene i sør, og undertrykkelsen under president Getúlio Vargas.

Utover i 1960-årene dreide Amados forfatterskap mer i folkloristisk retning. Fra og med Gabriela cravo e canela (norsk overs. Gabriela nellik og kanel, 1964) er det de fargerike og poetiske skildringene av befolkningen i og rundt Bahia som dominerer. Disse romanene forener realistiske og fantastiske elementer. Med disse senere romanene fikk Amado sitt definitive gjennombrudd på det internasjonale marked, og bøkene hans er oversatt til en lang rekke språk. I 1972 kom romanen Tereza Batista cansada de guerra (norsk overs. Tereza Batista, 1988) og 1984 Tocaia Grande: A face obscura (norsk overs. Det store bakholdet, 1990). Selv om Amados romaner ikke blir like positivt vurdert av alle kritikere, hadde han en sentral posisjon i brasiliansk litteratur- og kulturliv. Han er utvilsomt den forfatter som sterkest har bidratt til å gjøre omverdenen kjent med Brasils kulturelle egenart og mangfold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.