Jehuda ha-Nasi, leder av det jødiske samfunnet, nasi, i Eretz Israel, og i store deler av sitt liv også overhode for sanhedrin. I dag er Jehuda ha-Nasi mest kjent som den som samlet, ordnet og redigerte Mishna, den første skriftlige samlingen av den rabbinske religiøse loven. 

Jehuda var direkte etterkommer av både Hillel og av Gamaliel den eldre, og tilhørte derfor en av datidens mest betydningfulle og lærde jødiske slekter. Hans far, Shimon (Simeon) ben Gamaliel, hadde gjenopprettet flere jødiske læresteder i Galilea, etter at en stor del  av landets jøder var blitt drept eller forvist av romerne som en følge av Bar-Kokhva-oppstanden (132–135). Også den høyeste jødiske domstolen, sanhedrin, var flyttet fra Javne (Jamnia) som lå syd-øst for dagens Tel Aviv, til Galilea. 

Jehuda fortsatte både lærergjerningen og arbeidet med å reorgansiere den gjenværende jødiske befolkningen i landet. En av hans viktigste oppgaver var å fremme de jødiske religiøse institusjonenes og lærestedenes betydning. Hans brede kunnskaper, også om gresk og romersk kultur, bidro til å styrke nasi-embedets posisjon overfor de romerske myndighetene. 

På grunn av sin fromhet og store lærdom ble Jehuda ha-Nasi også omtalt som "Rabbi" eller Rabbenu ha-Kadosh (vår hellige mester). Mange av hans visdomsord er bevart i Talmud og er en del av mange jøders allmennkunnskap. Både hans direkte etterkommere, og hans elever, fortsatte arbeidet med å samle jødisk lov og tradisjon, noe som blant annet resulterte i samlingen Tosefta.  Jehuda ha-Nasi døde i den lille byen Seforis, men ble  begravet i Beit Shearim. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.