Jan Troell

Faktaboks

Jan Troell

Jan Gustaf Troell

Uttale
troˈell
Født
23. juli 1931, Limhamn, Malmö
Jan Troell under Stockholm Filmfestival i 2012.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Jan Troell er en svensk filmregissør og filmfotograf, og en Sveriges mest markante filmskapere siden 1970-tallet.

Troell er kjent for å blande realisme med et lyrisk billedspråk, noe han skaper ved selv å fotografere filmene sine. Han har vunnet flere prestisjetunge priser, deriblant både Gullbjørnen og Sølvbjørnen på filmfestivalen i Berlin.

Etter flere kortfilmer deltok han med episoden Uppehåll i myrlandet i den nordiske samproduksjonen 4×4 (1963). Den egentlige spillefilmdebuten kom med Eyvind Johnson-filmatiseringen Här har du ditt liv (1966), som plasserte ham i første rekke blant svenske regissører.

Deretter fulgte Ole, Dole, Doff (1968; Gullbjørnen), en sterk skildring av en folkeskolelærer som kommer til kort, portrettert av Per Oscarsson. Han fikk stor internasjonal suksess med Utvandrarna (1971; Oscar-nominasjon for beste manus og beste regi) og Nybyggarna (1972), etter Vilhelm Mobergs emigrantromaner. Dette førte til at han en periode laget film i USA, deriblant Zandy's Bride (Zandys brud, 1974), med Liv Ullmann og Gene Hackman. Ingenjör Andrées luftfärd (1982; Oscar-nominasjon for beste fremmedspråklige film) skildret Salomon August Andrées mislykkede ballongferd mot Nordpolen i 1897.

Fra 1980-tallet markere Jan Troell seg med en rekke filmer som skildret særegne karakterer over et bredt tematisk spekter: Dokumentarfilmen Sagolandet (1988) var et engasjert filmessay om det moderne, men sjelløse Sverige, hvor Troell blant annet benyttet seg av synspunktene til den amerikanske psykologen Rollo May.

Den mye omtalte Il Capitano (Il Capitano – trippelmorderen, 1991; Sølvbjørnen) med manus av Per Olov Enquist, var basert på en virkelig hendelse og skildret et ungt par som blir mordere. Hamsun (1996) fortalte om Knut Hamsuns forhold til nazismen og hans opphold på psykiatrisk institusjon etter krigen. I Så vit som en snö (2001) fortalte han livshistorien til en kvinnelig pilot i mellomkrigstiden, og i Maria Larssons evige ögonblick (2008) skildret han en arbeiderkvinne ved århundreskiftet som blir fotograf.

I 2012 laget han sine hittil to siste filmer: dokumentaren Kalla ingenting försent (sammen med regissørene Jan Hemmel og Olle Tannergård), om forfatteren og poeten Jacques Werup, og spillefilmen Dom over död man (Dommen over død mann), basert på livet til journalisten Torgny Segerstedt, etter et manus av Klaus Rifbjerg og med Jesper Christensen og Pernilla August i hovedrollene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg