Klaus Rifbjerg

Diktningen hans ble sett på som en fornyelse av dansk lyrikk, og utmerket seg med en frimodighet, og senere en nyenkelhet (i Amagerdigte (1965)). Rifbjerg debuterte med den selvbiografiske diktsamlingen Under vejr med mig selv (1956). Diktene i Efterkrig (1957) er preget av en økende grad av krisebevissthet, som fortsetter med den energiske jakten på virkeligheten i Konfrontation (1960) og Camouflage (1961), begge sentrale verk i dansk modernistisk poesi. Med Mytologi (1970) tok han tak i tidens og historiens myter. Blant senere viktige diktsamlinger kan nevnes Livsfrisen (1979), Det svævende træ (1984), Septembersang (1988), Krigen (1992), Kandestedersuiten (1994), Leksikon (1996) og Pap (2004).

Rifbjergs romaner innledes med ungdomsromanen Den kroniske uskyld (1958), som ble filmatisert i 1985, supplert av noveller om barndom og ungdom i – og andre historier (1964, som siden 2003 har vært en del av den offisielle danske kulturkanon). Av hans mange romaner kretser en rekke om selvrealiseringens problem: Operaelskeren (1966), Arkivet (1967), Anna (jeg) Anna (1969, Nordisk Råds litteraturpris), Lena Jørgensen, Klintevej 4, 2650 Hvidovre (1971), Brevet til Gerda (1972), Vejen ad hvilken (1975), Et bortvendt ansigt (1977), Dobbeltgænger (1978) og Det sorte hul (1980). Blant hans humoristisk-satiriske samtidsromaner vakte Marts 70 oppsikt, ved å gjøre seg morsom på bekostning av navngitte danske kjendiser.

Rifbjerg utga over 150 utgivelser, blant dem flere reisebøker og essayer, for eksempel Til Spanien (1971). Blant senere prosaarbeider kan nevnes de samfunnsskildrende romanene De hellige aber (1981), Falsk forår (1984), Rapsodi i blåt (1991), den eksperimentelle skilsmisseromanen Divertimento i moll (1996), novellesamlingene Vi blir jo ældre (1993) og Andre tider (1997) og romanene Billedet (1998), Regnvejr (2001) og Esbern (2005).

Rifbjerg har også skrevet barnebøker, flere revykomedier (i samarbeid med Jesper Jensen), skuespill og hørespill. I 1959 innledet han et langvarig samarbeid med filmregissøren Palle Kjærulff-Schmidt, og skrev manus til en rekke av hans produksjoner, blant annet spillefilmene Weekend (1962) og Der var engang en krig (1966), og TV-serien Vores år (1980). I 1999 mottok han Svenska Akademiens nordiska pris.

Rifbjerg bodde flere år i Spania, og studerte på Princeton 1950-51. Han var redaktør for tidsskriftet Vindrosen 1959-63, direktør i Gyldendal forlag i årene 1984–1991, og har vært medlem av Det Danske Akademi siden 1967. Sammen med oversetteren Lise Rifbjerg har han to barn, jazztrommeslageren Frands Rifbjerg og journalisten Synne Rifbjerg. I likhet med sentrale etterkrigsforfattere som Villy Sørensen og Niels Barfoed, gikk Klaus Rifbjerg på Vestre Borgerdydskole, forelegget for skolen i gjennombruddsromanen Den kroniske uskyld.

Utgivelser i norsk oversettelse

• Den kroniske uskyld (1958). Norsk oversettelse: Den kroniske uskyld (1979)
• Operaelskeren (1966). Norsk oversettelse: Opera-elskeren (1967)
• Lonni og Karl (1968). Norsk oversettelse: Lonni og Karl (1969)
• Anna (jeg) Anna (1969). Norsk oversettelse: Anna (jeg) Anna (1970)
• I medgang og modgang (1970). Norsk oversettelse: I gode og onde dager (1971)
• Et bortvendt ansigt (1977). Norsk oversettelse: Et bortvendt ansikt (1978)
• Falsk forår (1984). Norsk oversettelse: Falsk vår (1985)
• Som man behager (1986). Norsk oversettelse: Krig, fred og Shakespeare (1988)
• Da Oscar blev tosset (1990). Norsk oversettelse: Da Oskar ble helt vill (1991)
• Nansen og Johansen (2002). Norsk oversettelse: Nansen og Johansen (2003)

• Danmarks litteratur
• litteratur
• lyrikk
• roman

• Den Store Danske: Klaus Rifbjerg
• Den Store Danske: Kulturkanon
• Dansk Biografisk Leksikon: Klaus Rifbjerg
• Samling av Klaus Rifbjergs manuskripter på Det Kongelige Bibliotek
• Radio-montage om Vestre Borgerdyd Skole, hvor Rifbjerg medvirker

• Bonde Jensen, Jørgen: Klaus Rifbjergs poesi, 1986
• Bonde Jensen, Jørgen: Klaus Rifbjergs prosa, 1989
• Brostrøm, Torben: Klaus Rifbjerg : en digter i tiden, 1991
• Johansen, Jørgen Dines: Hvalerne venter: studier i Klaus Rifbjergs forfatterskab