Ingmar Relling

Skisse

Ingmar Relling. Gjengitt med tillatelse

Ingmar Relling var en av etterkrigstidens viktigste møbeldesignere. Han formga modeller som var ment å være mest mulig tilpasset en rasjonalisert møbelproduksjon. Hans hovedverk er lenestolen Siesta, som fant veien til Det hvite hus i Washington.

Kongeskipet Norge. av Ukjent. . Falt i det fri (Public domain)

Ingmar arbeidet som 16-åring som snekker og ornamentskjærer ved Vestlandske Møbelfabrikk. Der ble han til 1943, da broren, møbeldesigner Adolf Relling, oppfordret ham til å søke på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Relling startet på på treavdelingen på SHKS, der arkitekt Arne Korsmo fikk stor påvirkningskraft over utviklingen hans.

Etter diplomeksamen i 1947 begynte han som interiørarkitekt ved brorens firma – Rastad & Relling Tegnekontor – i Oslo. Der utformet Relling en rekke møbler og deltok i den prestisjefulle oppgaven med å innrede værelser til Kongeskipet Norge (1948).

Grunnet familiære årsaker flyttet Ingmar Relling hjem til Sykkylven i 1950. Han ble ansatt som interiørarkitekt på halvtidsbasis hos interiørarkitekt K. J. Måseide i Ålesund. Samtidig arbeidet han på halvtid for Fritjof Fredriksen på Vestlandske Møbelfabrikk. Rellings første modell for Vestlandske var stolen 420.

I 1954 formga Relling den sammenleggbare stolen Nordic. Den var laget av to separate deler – sete og rygg – begge med vanger og ben i teak. Ved å skyve setedelen inn i spalten på baksiden av ryggstykket, ble delene fiksert når man satt på stolen. Med Nordic løste Relling to viktige oppgaver. Stolen kunne flatpakkes for å redusere transportkostnader. I tillegg var den sammenleggbar for å kunne brukes som komplementstol. Det var et godt salgsargument for beboere i små leiligheter.

Ingmar Relling. Modell: Bonus. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1963. av Vestlandske Møbelfabrikk. Falt i det fri (Public domain)

På 1950-tallet var Ingmar Relling en av få møbeldesignere bosatt på Sunnmøre. Det resulterte i at flere av distriktets møbelprodusenter ønsket ham som formgiver – deriblant Ekornes. Kombinasjonsmøbelet Combina (1960) ble til i fellesskap mellom Relling og Ekornes. Rellings bidrag var sluttføringen av designmessige detaljer, slik at møbelet framsto mest mulig moderne og tiltalende. Combina ble snart bedriftens første store eksportprodukt.

I 1963 tegnet Relling møbelserien Bonus for Vestlandske Møbelfabrikk. Den var, som Combina, utført i standardiserte moduler. Produksjonen var rasjonell, slik at kostnadene ble redusert. Samme år begynte Brødrene Blindheim å produsere møbelserien Nytti. For Nytti mottok Relling andrepremie i Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens bordkonkurranse (1962).

Ingmar Relling. Modell: Tema. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1973. av Blomqvist Nettauksjon. Gjengitt med tillatelse

Ingmar Rellings hovedverk er lenestolen Siesta. Den ble tildelt førstepremie i anledning Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens møbelkonkurranse (1964/65). Stolen er konstruert i laminert tre, med sete og rygg i seilduk festet med nylonsnorer i huller i laminatet. I løpet av noen år bidro Siestaen til et etterlengtet økonomisk tilskudd for Vestlandske Møbelfabrikk. Stolen ble solgt og markedsført i utlandet av eksportorganisasjonen Westnofa.

Siestaens popularitet resulterte snart i at lamineringsteknikk ble utbredt innen norsk møbelindustri. Under den amerikanske presidenten Jimmy Carter ble det innkjøpt 16 Siestaer til Det hvite hus. Siestaen, som er solgt i rundt 800 000 eksemplarer, produseres i dag av L.K. Hjelle.

En av Rellings mer særpregede møbelmodeller fra 1970-tallet er lenestolen Tema (1973). Den ble utført i flatstål og tykk hud, og er formmessig beslektet med Siesta. Stolens elegante linjeføring oppleves minimalistisk og gir den et eksklusivt preg.

I etterkant av Siestaens suksess økte oppdragene, og Relling fikk stadig større behov for assistenter. Svein Asbjørnsen og Jan Lade, som senere etablerte Møre Designteam, arbeidet begge i en kort periode for Relling. Hans viktigste samarbeidspartner var sønnen Knut Relling (født 1950) som begynte på tegnekontoret i 1975. I fellesskap tegnet de flere av 1980-tallets norske møbelklassikere, deriblant Rest (1983) og Optima (1988).

I 1978 ble Ingmar Relling tildelt Jacob-prisen og i 1999 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1992 ble Siesta tildelt Klassikerprisen for god design av Norsk Designråd.

  • Wildhagen, Fredrik. Møbeldesigneren Ingmar Relling i perspektiv. Sykkylven Næringslivsutvikling as. Sykkylven, 1991.
  • Aas, Anne Lise. Rom og møbler gjennom 50 år. NIL. Oslo, 1995.
  • Linder, Mats. Norske Designmøbler 1940-1975. Samler & Antikkbørsen. Drammen, 2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.