Ingmar Relling

Skisse

Ingmar Relling. Gjengitt med tillatelse

Ingmar Relling var en av etterkrigstidens viktigste møbeldesignere. Han formga modeller som var ment å være mest mulig tilpasset en rasjonalisert møbelproduksjon. Hans hovedverk er lenestolen Siesta som fant veien til Det hvite hus i Washington.

Kongeskipet Norge. av Ukjent. . Falt i det fri (Public domain)

Ingmar Relling (1920–2002) ble født i Sykkylven. Som 16-åring arbeidet han som snekker og ornamentskjærer ved Vestlandske Møbelfabrikk. Der ble han til 1943 da broren, møbeldesigner Adolf Relling, oppfordret ham til å søke på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Relling startet på på treavdelingen på SHKS, der arkitekt Arne Korsmo fikk stor påvirkningskraft over Ingmar Rellings utvikling.

Etter diplomeksamen i 1947 begynte han som interiørarkitekt ved brorens firma – Rastad & Relling Tegnekontor – i Oslo. Der utformet Relling en rekke møbler og deltok i den prestisjefulle oppgaven med å innrede værelser til Kongeskipet Norge (1948).

Grunnet familiære årsaker flyttet Ingmar Relling hjem til Sykkylven i 1950. Han ble ansatt som interiørarkitekt på halvtidsbasis hos interiørarkitekt K. J. Måseide i Ålesund. Samtidig arbeidet han på halvtid for Fritjof Fredriksen på Vestlandske Møbelfabrikk. Rellings første modell for Vestlandske var stolen 420.

I 1954 formga Relling den sammenleggbare stolen Nordic. Den var laget av to separate deler – sete og rygg – begge med vanger og ben i teak. Ved å skyve setedelen inn i spalten på baksiden av ryggstykket, ble delene fiksert når man satt på stolen. Med Nordic løste Relling to viktige oppgaver. Stolen kunne flatpakkes for å redusere transportkostnader. I tillegg var den sammenleggbar for å kunne brukes som komplementstol – det var et godt salgsargument for beboere i små leiligheter.

Ingmar Relling. Modell: Bonus. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1963. av Vestlandske Møbelfabrikk. Falt i det fri (Public domain)

På 1950-tallet var Ingmar Relling en av få møbeldesignere bosatt på Sunnmøre. Det resulterte i at flere av distriktets møbelprodusenter ønsket ham som formgiver – deriblant Ekornes. Kombinasjonsmøbelet Combina (1960) ble til i fellesskap mellom Relling og Ekornes. Rellings bidrag var sluttføringen av designmessige detaljer, slik at møbelet framsto mest mulig moderne og tiltalende. Combina ble snart bedriftens første store eksportprodukt.

I 1963 tegnet Relling møbelserien Bonus for Vestlandske Møbelfabrikk. Den var som Combina utført i standardiserte moduler. Produksjonen var rasjonell slik at kostnadene ble redusert. Samme år begynte Brødrene Blindheim å produsere møbelserien Nytti. For Nytti mottok Relling andrepremie i Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens bordkonkurranse (1962).

Ingmar Relling. Modell: Tema. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1973. av Blomqvist Nettauksjon. Gjengitt med tillatelse

Ingmar Rellings hovedverk er lenestolen Siesta. Den ble tildelt førstepremie i anledning Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens møbelkonkurranse (1964/65). Stolen er konstruert i laminert tre, med sete og rygg i seilduk festet med nylonsnorer i huller i laminatet. I løpet av noen år bidro Siestaen til et etterlengtet økonomisk tilskudd for Vestlandske Møbelfabrikk. Stolen ble solgt og markedsført i utlandet av eksportorganisasjonen Westnofa.

Siestaens popularitet resulterte snart i at lamineringsteknikk ble utbredt innen norsk møbelindustri. Under den amerikanske presidenten Jimmy Carter ble det innkjøpt 16 Siestaer til Det hvite hus. Siestaen, som er solgt i rundt 800 000 eksemplarer, produseres i dag av L.K. Hjelle.

En av Rellings mer særpregede møbelmodeller fra 1970-tallet er lenestolen Tema (1973). Den ble utført i flatstål og tykk hud, og er formmessig beslektet med Siesta. Stolens elegante linjeføring oppleves minimalistisk og gir den et eksklusivt preg.

I etterkant av Siestaens suksess økte oppdragene og Relling fikk stadig større behov for assistenter. Svein Asbjørnsen og Jan Lade, som senere etablerte Møre Designteam, arbeidet begge i en kort periode for Relling. Hans viktigste samarbeidspartner var sønnen Knut Relling (født 1950) som begynte på tegnekontoret i 1975. I fellesskap tegnet de flere av 1980-tallets norske møbelklassikere, deriblant Rest (1983) og Optima (1988).

I 1978 ble Ingmar Relling tildelt Jacob-prisen og i 1999 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1992 ble Siesta tildelt Klassikerprisen for god design av Norsk Designråd.

  • Wildhagen, Fredrik. Møbeldesigneren Ingmar Relling i perspektiv. Sykkylven Næringslivsutvikling as. Sykkylven, 1991.
  • Aas, Anne Lise. Rom og møbler gjennom 50 år. NIL. Oslo, 1995.
  • Linder, Mats. Norske Designmøbler 1940-1975. Samler & Antikkbørsen. Drammen, 2011. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.