Skisse av . Gjengitt med tillatelse

Ingmar Relling

Faktaboks

Ingmar Relling

Ingmar Anton Relling

Født
8. april 1920
Død
9. april 2002
Fødested
Sykkylven
Dødssted
Sykkylven
Ingmar Relling av . Gjengitt med tillatelse
Ingmar Relling. Modell: Siesta. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1965. av . Gjengitt med tillatelse

Ingmar Relling, norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Ingmar Relling var en av etterkrigstidens viktigste møbeldesignere. Han formga modeller som var ment å være mest mulig tilpasset en rasjonalisert møbelproduksjon. Hans hovedverk er lenestolen Siesta, som fant veien til Det hvite hus i Washington.

Tidlige år

Ingmar Relling. Modell: 420. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1950. av . Falt i det fri (Public domain)

Ingmar arbeidet som 16-åring som snekker og ornamentskjærer ved Vestlandske Møbelfabrikk. Der ble han til 1943, da broren, møbeldesigner Adolf Relling, oppfordret ham til å søke på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Relling startet på på treavdelingen på SHKS, der arkitekt Arne Korsmo fikk stor påvirkningskraft over utviklingen hans.

Etter diplomeksamen i 1947 begynte han som interiørarkitekt ved brorens firma – Rastad & Relling Tegnekontor – i Oslo. Der utformet Relling en rekke møbler og deltok i den prestisjefulle oppgaven med å innrede værelser til Kongeskipet Norge (1948).

Grunnet familiære årsaker flyttet Ingmar Relling hjem til Sykkylven i 1950. Han ble ansatt som interiørarkitekt på halvtidsbasis hos interiørarkitekt K. J. Måseide i Ålesund. Samtidig arbeidet han på halvtid for Fritjof Fredriksen på Vestlandske Møbelfabrikk. Rellings første modell for Vestlandske var stolen 420.

Den sammenleggbare Nordic

I 1954 formga Relling den sammenleggbare stolen Nordic. Den var laget av to separate deler – sete og rygg – begge med vanger og ben i teak. Ved å skyve setedelen inn i spalten på baksiden av ryggstykket, ble delene fiksert når man satt på stolen. Med Nordic løste Relling to viktige oppgaver. Stolen kunne flatpakkes for å redusere transportkostnader. I tillegg var den sammenleggbar for å kunne brukes som komplementstol. Det var et godt salgsargument for beboere i små leiligheter.

Rasjonell møbelproduksjon

På 1950-tallet var Ingmar Relling en av få møbeldesignere bosatt på Sunnmøre. Det resulterte i at flere av distriktets møbelprodusenter ønsket ham som formgiver – deriblant Ekornes. Kombinasjonsmøbelet Combina (1960) ble til i fellesskap mellom Relling og Ekornes. Rellings bidrag var sluttføringen av designmessige detaljer, slik at møbelet framsto mest mulig moderne og tiltalende. Combina ble snart bedriftens første store eksportprodukt.

I 1963 tegnet Relling møbelserien Bonus for Vestlandske Møbelfabrikk. Den var, som Combina, utført i standardiserte moduler. Produksjonen var rasjonell, slik at kostnadene ble redusert. Samme år begynte Brødrene Blindheim å produsere møbelserien Nytti. For Nytti mottok Relling andrepremie i Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens bordkonkurranse (1962).

Siesta

Ingmar Relling. Modell: Tema. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1973. av . Gjengitt med tillatelse

Ingmar Rellings hovedverk er lenestolen Siesta. Den ble tildelt førstepremie i anledning Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens møbelkonkurranse (1964/1965). Stolen er konstruert i laminert tre, med sete og rygg i seilduk festet med nylonsnorer i huller i laminatet. I løpet av noen år bidro Siestaen til et etterlengtet økonomisk tilskudd for Vestlandske Møbelfabrikk. Stolen ble solgt og markedsført i utlandet av eksportorganisasjonen Westnofa.

Siestaens popularitet resulterte snart i at lamineringsteknikk ble utbredt innen norsk møbelindustri. Under den amerikanske presidenten Jimmy Carter ble det innkjøpt 16 Siestaer til Det hvite hus. Siestaen, som er solgt i rundt 800 000 eksemplarer, produseres i dag av L.K. Hjelle.

En av Rellings mer særpregede møbelmodeller fra 1970-tallet er lenestolen Tema (1973). Den ble utført i flatstål og tykk hud, og er formmessig beslektet med Siesta. Stolens elegante linjeføring oppleves minimalistisk og gir den et eksklusivt preg.

Senere år og samarbeid

I etterkant av Siestaens suksess økte oppdragene, og Relling fikk stadig større behov for assistenter. Svein Asbjørnsen og Jan Lade, som senere etablerte Møre Designteam, arbeidet begge i en kort periode for Relling. Hans viktigste samarbeidspartner var sønnen Knut Relling (født 1950), som begynte på tegnekontoret i 1975. I fellesskap tegnet de flere av 1980-tallets norske møbelklassikere, deriblant Rest (1983) og Optima (1988).

I 1978 ble Ingmar Relling tildelt Jacob-prisen og i 1999 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1992 ble Siesta tildelt Klassikerprisen for god design av Norsk Designråd.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Wildhagen, Fredrik (1991). Møbeldesigneren Ingmar Relling i perspektiv, Sykkylven Næringslivsutvikling as.
  • Aas, Anne Lise (1995). Rom og møbler gjennom 50 år, NIL
  • Linder, Mats (2011). Norske Designmøbler 1940–1975, Samler & Antikkbørsen

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg