Lorentz gjorde grunnleggende arbeider over elektronteorien.

Hendrik Antoon Lorentz av Museum Boerhaave. Falt i det fri (Public domain)

Hendrik Antoon Lorentz, nederlandsk fysiker. I 1878 ble han professor i fysikk i Leiden, fra 1912 var han forskningsdirektør for Teiler-instituttet i Haarlem og ekstraordinær professor i Leiden.

Lorentz gjorde grunnleggende arbeider over elektronteorien (1895), og viste at James C. Maxwells elektromagnetiske ligninger kan utledes når man antar at elektrisiteten eksisterer i form av elektroner, partikler som man den gang ikke kjente til. Da Pieter Zeeman i 1896 fant forandringen av lysets bølgelengde når lysemisjonen skjer i et magnetfelt (zeemaneffekt), kunne han forklare effekten ved Lorentz' elektronteori og kunne bestemme elektronets spesifikke ladning. For disse arbeidene delte Lorentz og Zeeman Nobelprisen i fysikk i 1902.

I 1892 fremsatte Lorentz hypotesen om lorentzkontraksjonen. I 1904 anvendte han forkortningshypotesen på elektronene og utledet de lorentzske transformasjonsligninger (se lorentztransformasjoner). Fra 1919 ledet Lorentz undersøkelser og foretok beregninger av havstrømningenes innflytelse ved tørrleggingen av Zuidersjøen, et arbeid av stor praktisk betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.