Helene Rosenbach
Helene Deutsch var en østerriksk psykoanalytiker, hvis største bidrag til psykoanalysen er beskrivelsen av en «som om»-identitet («as if» identity), som kan sees på som en forløper til den moderne diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Deutsch var med på å opprette og var leder for Wiens Psykoanalytiske Treningsinstitutt i ti år. Hun skrev den første psykoanalytiske boken om kvinnelig psykologi i 1925.
Deutsch var fjorten år da hun sluttet på skolen. Samtidig begynte hun å jobbe som journalist for The Przemyśl Voice. En rekke ganger rømte hun hjemmefra, noe hun sluttet med først da foreldrene underskrev en kontrakt om at de skulle støtte universitetsutdannelsen hennes.
Under studiene i Zürich ble hun revolusjonær sosialist, ifølge henne selv mest på grunn av hatet mot morens «borgerlige materialisme». Hun deltok i en rekke politiske aksjoner, smuglet sosialistisk propaganda over grensen og organiserte den første kvinnestreiken i Przemyśl. Under den Internasjonale Sosialistiske Kongressen i 1910 ble hun kjent med Rosa Luxemburg og Angelica Balabanoff (1878–1965), som hun mot slutten av livet beskrev som «ego-idealene» sine.
Senere la hun politikken til side, fullførte i stedet en medisinutdannelse i Wien og giftet seg med legen Felix Deutsch (1884–1964). Deretter begynte hun som elev av den kjente psykiateren Emil Kraepelin. Sammen med sin mann fikk hun en sønn, Martin, i 1917.
Interessen for psykoanalysen våknet da hun fikk boken Die Traumdeutung («Drømmetydning», 1899) av Sigmund Freud i gave. I 1916 begynte hun å komme på Freuds faste onsdagsmøter, og i 1918 var hun en av de første kvinnene som ble med i Wiens Psykoanalytiske Forening. Året etter tok hun sine første pasienter i analyse.
Freud var både veilederen og psykoanalytikeren hennes. Senere klagde hun på at Freud fokuserte for mye på mennene i hennes liv, og at han sovnet en gang da hun hadde snakket om vanskelighetene med å finne en barnepike.
Deutsch var med på å opprette og var leder for Wiens Psykoanalytiske Treningsinstitutt i ti år. Hun skrev også den første psykoanalytiske boken om kvinnelig psykologi i 1925. I mangel på kvinnelige eksempler fra psykoanalytiske kilder, brukte hun litterære karakterer i analysene sine, blant annet Louise og Reneé fra en roman av Honoré de Balzac (Mémoires de deux jeunes mariées, 1842).
Helene Deutschs største bidrag til psykoanalysen er beskrivelsen av en «som om»-identitet («as if» identity), som kan sees på som en forløper til den moderne diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Hun beskrev lidelsen som begynnende med en forelskelse i en person som ligner en selv. Hvis man mister forbindelsen med denne personen, vendes kjærligheten innover, i stedet for mot andre personer. Det som følger er depresjon og deretter idealisering av et objekt som er identisk med en selv.
En annen ting Deutsch understreket var behovet for en inndeling i psykologien som i tillegg til nevroser og psykoser også kunne fange en tredje type lidelser. Blant pasientene sine møtte hun mennesker som ikke passet inn i de to nevnte kategoriene, og som virket friske på alle måter, bortsett fra at uttrykkene de ga for sine følelser og moral framsto som overfladiske. En slik tredje kategori har i ettertid blitt utviklet i moderne psykologi under navnet personlighetsforstyrrelser.
Helene Deutsch flyttet fra Wien til Boston i 1935. Dette reddet Deutsch, som var av polsk-jødisk opprinnelse, fra nazistenes forfølgelse. I Boston jobbet hun med et tobindsverk om kvinnelig psykologi. I boken fortsetter hun å illustrere psykologiske fenomener med litterære eksempler, noe også Freud hadde gjort med blant annet ødipuskomplekset. En forelders overdrevne tilknytting og identifisering med barnet sitt belyser hun eksempelvis med Peer Gynt av Henrik Ibsen.
Hun fortsatte også den psykoanalytiske undersøkelsen av kvinnens seksualitetssyklus: fra starten av menstruasjonen, via samleiet, graviditeten, fødselen og til klimakteriet. Samtidig fortsatte hun å kartlegge narsissismens opprinnelse og symptomer. Noen av litteraturhistoriens mest kjente narsissister var ifølge henne: Felix Krull fra Storsvindleren Krull av Thomas Mann, Jim i Lord Jim av Joseph Conrad og Don Quijote i Miguel de Cervantes roman av samme navn.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.