Helen Humes var en amerikansk jazz-, swing- og bluesvokalist. Hun var kjent for sin energiske og livlige syngemåte, og behersket forskjellige stilarter innen jazz og blues. Hun samarbeidet med flere band og vokalister gjennom karrieren, deriblant Count Basie, Red Norvo og Nat King Cole.
Helen Humes
Faktaboks
- Født
- 23. juni 1913, Louisville, Kentucky
- Død
- 9. september 1981, Santa Monica, California
Oppvekst og bakgrunn
Humes vokste opp i en musikalsk familie i Louisville i Kentucky, hvor hun som barn spilte piano og orgel i den lokale kirken. Hun sang også i kor, og allerede som 14-åring spilte hun inn en samling blueslåter for selskapet O'Keh i St. Louis. I 1937 flyttet hun til New York, hvor karrieren så smått begynte å ta av da hun ble med som studiovokalist for swingbandet til Harry James. Året etter erstattet hun Billie Holiday som ledende kvinnelig vokalist for Count Basie’s Orchestra, og spilte inn låter som Dark Rapture, It's Torture og Between The Devil And The Deep Blue Sea.
Videre karriere
Etter tre år med Basie etterfulgt av en periode som frilanser og en turné med Clarence Love, flyttet Humes til Los Angeles, hvor hun begynte å synge blues. I 1945 spilte hun inn en rekke blueslåter på selskapet Philo, og fikk mye oppmerksomhet særlig for Be Baba Leba med Bill Doggett’s Orchestra. Gjennom 1950-tallet var Helen Humes aktiv både som turnerende vokalist og i studio før hun flyttet til Australia på midten av 1960-tallet. Hun sluttet etter hvert å opptre, men gjorde et comeback på Newport Jazz Festival med Count Basie i 1973, til tross for at hun var sterkt preget av morens død samme år.
På slutten av karrieren spilte Humes inn albumene Deed I Do (1976), Helen Humes and the Muse All Stars (1979) og Helen (1981) før hun døde av kreft i september 1981.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.