Heinric van Veldeke, nederlandsk minnesanger og epiker, første navngitte dikter i nederlandsk litteratur. I årene 1170–80 skrev han Aeneas-eposet Eneït og helgeneposet Sint Servaes (om den hellige Servatius, biskop i Maastricht på 300-tallet). I 1180-årene ble Veldeke tilknyttet hoffet i Thüringen i Tyskland, hvor hans verker ble oversatt til tysk. For utviklingen av det tyske høviske epos (ridderromanen) fikk Eneït-eposet stor betydning. Hans eget skriftspråk var østnederlandsk (limburgsk), som ikke ble videreført som litteraturspråk. Bare fragmenter av Veldekes verker er bevart på dette språket, men de tyske filologer Th. Frings og G. Schieb har rekonstruert begge verker til Veldekes opprinnelige språk. Sint Servaes-eposet er også bevart i en tilnærmet middelnederlandsk versjon. Som lyriker står han nær de nordfranske trubadurer (trouvère).