Harper Lee

Nært portrettfoto i sort-hvitt
Harper Lee
AP / NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Harper Lee var en amerikansk forfatter, kjent for romanen To Kill a Mockingbird fra 1960 (Drep ikke en sangfugl, 1962), som fikk et enormt gjennomslag og nesten umiddelbart ble en klassiker i amerikansk litteratur. Forfatteren ble belønnet med Pulitzerprisen i 1961, og hun mottok siden æresbevisninger fra tre presidenter.

Lee bidro også i arbeidet med Truman Capotes prisvinnende true crime-bok In Cold Blood (1966). Mot slutten av livet gav hun ut Go Set a Watchman i 2015 (norsk utgave Sett ut en vaktpost, 2016), men denne regnes som forarbeider til debutboken.

Bakgrunn

Harper Lee vokste opp i Monroeville i Alabama som den yngste av fire søsken. Hun het egentlig Nelle Harper, men valgte bort Nelle da hun ble forfatter. Hun ble tidlig kjent med den senere så berømte forfatteren Truman Capote, som tilbrakte somrene i Lees hjemby i årene rundt 1930, og Capote er uten tvil modell for Dill i To Kill a Mockingbird.

Faren var avisredaktør, men også advokat. Hun utviklet en sterk interesse for litteratur mens hun var elev ved Monroe County High School, og studerte etterpå ved kvinneuniversitetet Huntingdon College, før hun ble student ved University of Alabama i Tuscaloosa. Der studerte hun jus i mange år, men avbrøt studiene uten avsluttende eksamen. Hennes far håpet i det lengste at hun skulle bli advokat og sørget for at hun tok et kurs ved Oxford University i England sommeren 1948. Det hjalp lite, og det var utvilsomt skriving og et begynnende forfatterskap som var det hun ville følge opp. I 1949 flyttet hun derfor til New York, men det kom til å ta et tiår før skrivingen virkelig ga avkastning.

I New York arbeidet Lee i en bokhandel og deretter i et flyselskap. Hun skrev hele tiden og fikk publisert flere lange noveller. Hun fikk seg en litterær agent, og venner som både så talentet og trodde på henne, ga henne ett års lønn slik at hun kunne skrive på heltid. Det ga resultater: I 1957 leverte hun manuskriptet til en roman til sin agent. Det ble kjøpt av et forlag, men redaktøren der mente at det sto mye igjen før romanen som mest var «en serie med anekdoter» kunne gis ut. Gjennom to år arbeidet forfatter og redaktør sammen før det som opprinnelig var kalt «Go Set a Watchman», ble omdøpt til To Kill a Mockingbird. Romanen ble lansert 11. juli 1960 og ble øyeblikkelig en bestselger. Den ble straks oversatt til en lang rekke språk og har kommet i stadig nye oversettelser og utgaver.

Lee var både nølende og usikker da romanen ble gitt ut. Da det store gjennombruddet var et faktum, ble det likevel ingen flere bøker. Hun ble boende i New York i til sammen 40 år, før hun vendte tilbake til Alabama i 1978 og ble der til sin død. Noe av det viktigste som skjedde i livet og i litteraturen, er knyttet til samarbeidet med Truman Capote om det som ble hans største boksuksess: In Cold Blood (1966). Lee dro sammen med Capote – de var naboer på Manhattan – til Kansas til åstedet for et rovmord på en hel familie. Hun intervjuet mange mennesker, gjorde notater og bidro etter alt å dømme ikke så lite til de tidlige partiene av Capotes roman. Lee og Capote var som personer og forfattere svært ulike. Etter at de begge hadde blitt berømte og bestselgende forfattere, ser det ut til at de gled fra hverandre.

Lee måtte selvfølgelig være med på lanseringen av debutromanen, men da hun var ferdig med alle intervjuene og signeringene, valgte hun å være utilgjengelig og holdt seg helt for seg selv. Hun arbeidet på flere romanprosjekter, uten at de ble til noe, og takket nei til alt som grep inn og forstyrret privatlivet. Gjennom fem tiår, først i New York, så i Monroeville, levde hun forholdsvis tilbaketrukket.

Ettersom hun ble eldre, flyttet hun inn i det som i USA heter «assisted living» – det vil si et pleiehjem. Hun var både blind og døv da noen klarte å få underskriften hennes slik at manuskriptet hun hadde tatt vare på i alle år, Go Set a Watchman, kunne gis ut. Forleggeren visste at det var store penger i en slik utgivelse, og romanen var den mest forhåndsbestilte på Amazon Books da den ble lansert. Men den var ikke en oppfølger til første boken – snarere det romanutkastet som Lee og hennes redaktør brukte to år på å omskape til et mesterverk.

Forfatterskap

Harper Lees forfatterskap omfatter To Kill a Mockingbird (1960), Go Set a Watchman (2015) og noveller og artikler publisert i tidsskrifter og magasiner.

To Kill a Mockingbird

To Kill a Mockingbird bygger fritt på det forfatteren selv hadde sett og hørt under oppveksten i småbyen Monroeville i Alabama midt på 1930-tallet, der rasistiske holdninger førte til konflikter og farligheter mellom den sorte og den hvite befolkningen. Romanen får sin særegne styrke ved at den er fortalt fra synsvinkelen til en ung jente, som selv om hun forteller det hele i ettertid, evner å gi inntrykk av at vi som lesere er til stede der noe skjer nettopp når det skjer.

Jean Louse Finch, kjent som Scout, er romanens forteller. Romanens handling er lagt til årene 1933–1935 i den fiktive byen Maycomb i Alabama. Broren Jeremy kalles Jem, og mye av historien handler om hvordan søsknene og kameraten Dill som er i Maycomb hver sommer, leker sammen og skremmer hverandre med naboen, Arthur «Boo» Radley. Boo lever helt tilbaketrukket, og barna fantaserer om hvor farlig han kan være, selv om han etterlater små gaver i et tre utenfor huset sitt.

Scout og Jem er morløse, mens faren, advokat Atticus Finch, har hjelp av den sorte hushjelpen, Calpurnia, til å holde huset i orden og oppdra barna. Da faren får i oppdrag å forsvare en sort mann som er anklaget for voldtekt av en hvit kvinne, får både han og barna det vanskelig. Fra å være en stillferdig og ufarlig barndomsskildring samler teksten seg nå om de vanskelighetene som oppstår i et fordomsfylt og rasistisk miljø. Scout forteller i ettertid, men formidler levende hvordan hun og Jem opplever farens konflikt i småbyen. Atticus er en lesende og tenkende person, med stor integritet og høy moral, men hans holdninger støter mot nesten alle andres.

Det er tre sentrale scener i romanens videre utvikling. Den første beskriver hvordan en mobb forsøker å ta fangen, Tom Robinson, ut av fengselet som Atticus vokter over. Scout kjenner igjen faren til en medelev, snakker til ham slik at han fremstår som et individ, og mobben løses opp.

Det neste gjelder scenen i rettsalen. I forsvaret av Tom Robinson må Atticus avsløre hva «voldtekten» egentlig var, og slik kommer den hvite kvinnen, Mayella Ewell, og særlig hennes far, Bob Ewell, til å bli hengt ut til spott og spe for alle i rettsalen. Scout og Jem er til stede, blant de fargede tilhørerne. Tom blir uansett dømt av en helhvit jury, men ikke til døden, og kanskje kunne en anke fått ham frikjent. Men han prøver å rømme fra fengselet og blir skutt og drept.

Bob Ewell tåler ikke ydmykelsen fra rettsalen, og til slutt går det så langt at han angriper Scout og Jem. Jem brekker armen, men en hjelper kommer til – Boo Radley – som vi først nå skjønner er plassert i nabohuset for å være barnas redningsmann. Bob Ewell blir drept med et knivstikk, men sheriffen beslutter at han har falt på sin egen kniv da han gikk til angrep. Scout går sammen med Boo hjemover, men ser ham siden ikke mer.

Filmatisering

Lee bidro med adapsjonen av bok til film i 1962 og var svært fornøyd med resultatet. Skuespilleren Gregory Peck fikk Oscar for sin tolkning av småbyadvokaten, Atticus Finch, far til romanens forteller og hennes bror, Jem.

Betydning

To Kill a Mockingbird har i årenes løp både blitt kåret til «århundrets beste bok», vært i utstrakt bruk i amerikanske skoler, men også blitt forbudt og bannlyst ut fra rasistisk språkbruk, for eksempel «nigger lover», og de kontroversielle temaene som tas opp: lynsjing, justismord, voldtekt. Med stor vekt på barns opplevelse og forståelse, med humor og medfølelse, er det vanskelig å se at boken ikke fremmer høyverdig moral og hva som kreves for anstendige liv i samfunn med andre.

To Kill a Mockingbird er et merkelig fenomen, på mange måter. Den tar opp alvorlige problemer på en lettfattelig og forståelig måte, og den har solgt mange titalls millioner eksemplarer. Den er også mye brukt i skoleverket, men er i mindre grad blitt studert eller analysert av litteraturforskere. Den yter mindre motstand enn mange av de romanene fra USAs sørstater som tar opp lignende problemer. I en svært aktiv forskning i sørstatslitteraturen er Harper Lee stort sett fraværende.

Go Set a Watchman

Go Set a Watchman fra 2015 (norsk utgave Sett ut en vaktpost fra 2016) er utvilsomt det uferdige utkastet til den ene romanen Harper Lee blir husket for. Det var mange spekulasjoner om boken da den kom ut, men i dag er det hevet over enhver tvil at den på ingen måte er en oppfølger til den første boken, men et uferdig utkast som neppe burde ha vært gitt ut.

Utmerkelser

For To Kill a Mockingbird ble hun belønnet med Pulitzerprisen i 1961.

Hun fikk æresbevisninger fra tre presidenter

Utgivelser

  • To Kill a Mockingbird (1960, norsk utgave: Drep ikke en sangfugl fra 1962)
  • Go Set a Watchman (2015, norsk utgave Sett ut en vaktpost fra 2016)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Michael J. Meyer, To Kill a Mockingbird: New Essays
  • Joseph Crespino, Atticus Finch: The Biography: Harper Lee, Her Father and the Making of an American Icon
  • Claudia Johnson, Reading Harper Lee: Understanding To Kill a Mockingbird and Go Set a Watchman
  • Harold Bloom, Harper Lee’s To Kill a Mockingbird

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for USAs litteratur 1950-2000

Hans H. Skei
Universitetet i Oslo