Haldanes regel handler om hvilket av de to kjønnene som tenderer til å ha nedsatt overlevelse eller fertilitet hos hybrider. Regelen sier at hvis det hos hybrider kun er et av kjønnene som har nedsatt overlevelse eller fertilitet, så vil dette være hybriden med to forskjellige kjønnskromosomer.

Regelen ser ut til å gjelde bredt og innenfor en rekke organismegrupper, inkludert pattedyr, insekter, fugler og enkelte plantegrupper. Regelen er dog ikke universell innen disse gruppene.

Nedsatt fitness hos hybrider er ofte et resultat av en pågående artsdannelsesprosess. For eksempel observeres ofte Haldanes regel når to populasjoner som har vært geografisk adskilt en stund, møtes igjen. Naturlig utvalg og genetisk drift kan ha ført til at de to populasjonene er ulike genetisk, men ikke ulike nok til at hybrider dannes ved parringer mellom individene tilhørende de to ulike populasjonene.

Det var den britiske genetikeren og evolusjonsbiologen J. B. S. Haldane (1892 – 1964) som formulerte regelen i 1922.

Hos fugler er det hunner som er bærere av to ulike kjønnskromosomer (ZW), mens hannene er bærere av to like kjønnskromosomer (ZZ). Hvis det hos fugler dannes avkom etter en parring mellom individer tilhørende forskjellige arter sier Haldanes regel at hybridhunner vil ha lavere fitness enn hybridene som er hanner.

Hos pattedyr er det hannene som har to forskjellige kjønnskromosomer (XY), så for pattedyr predikerer Haldanes regel at hann-hybrider har lavere fitness enn hunn-hybrider.

Det finnes en rekke foreslåtte forklaringer på Hadanes regel, og alle sammen involverer genetiske inkompatibilitet mellom gener som kommer fra de ulike artene og som uttrykkes i hybriden.

Trolig er det mange prosesser som fører til mønsteret vi i dag kaller Haldanes regel, men den mest aksepterte forklaringen fokuserer på at recessive alleler alltid vil komme til uttrykk hos det kjønnet som har ulike kjønnskromosomer, mens dette ikke er tilfellet i kjønnet med like kjønnskromosomer. Grunnen er at et recessivt allel i kjønnet med to like kjønnskromosomer vil som oftest overstyres av et dominant allel, og det recessive allelet vi derfor ikke uttrykkes. Nedsatt fitness hos hybrider med to forskjellige kjønnskromosomer skyldes i følge denne hypotesen at de uttrykte recessive allelene ikke er kompatible med andre gener som kommer til utrykk i hybriden. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.