Guðmundur debuterte i 1933 med diktsamlingen Ég heilsa þér (Jeg hilser deg). Det er imidlertid med sine mange romaner og novellesamlinger at han står frem som en av Islands mest produktive og populære forfattere i nyere tid.
Den første prosaboken, romanen Bræðurnir i Grashaga (Brødrene i Grashagi), kom i 1935. Siden fulgte en rekke romaner med motiv fra bondemiljø, historiske og psykologiske romaner, noveller og fortellinger som alle holder seg innen en konvensjonell fortellertradisjon.
Blant hans viktigste romaner er den psykologisk spennende Blindingsleikur (1955, oversatt til norsk som Blindebukk, 1977), en fortelling fra folkevandringstiden, Sonur minn Sinfjötli (1961, oversatt til norsk som Sonen min Sinfjøtle, 1973), fortellingen om en dansk-islandsk kjøpmannsfamilie, Húsið (Huset, 1963) og et psykologisk studium av nåtidsmennesket i Járnblómið (Jernblomsten, 1972).
Guðmundur Daníelssons siste roman, Óskin er hættuleg (Det er farlig å ønske, 1989) kom ut kort tid før han døde.
Guðmundur Daníelsson skrev også teaterstykker, reiseskildringer, samtalebøker og memoarer, og forfattet også bøker om laksefiske.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.