Det moderne grønlandske samfunnet er sterkt preget av en stor offentlig sektor, og mye er finansiert av de betydelige tilskuddene fra Danmark (3,5 milliarder danske kroner 2010). Selv i mindre bygder er ofte flertallet av arbeidsstyrken ansatt i kommunen eller av Hjemmestyret. De tradisjonelle fangst- og jegersamfunnene har mistet økonomisk betydning, men i den grønlandske selvforståelse spiller den gamle kulturen en avgjørende rolle. De tradisjonelle grønlandske fødevarer, selkjøtt, mattak (rått hvalspekk) og fugler er populært. Stort sett alle voksne menn i Grønland bruker en større eller mindre del av tiden til jakt og fiske, men på 2000-tallet har flere rapporter satt spørsmålstegn ved denne delen av kulturen. På grunn av miljøgifter i fangstdyrene er den tradisjonelle grønlandske dietten faktisk helsefarlig.
Egentlig privat næringsliv finnes kun i mindre målestokk, og især i håndverkssektoren. En meget stor del av fisket, som stadig er økonomisk betydningsfullt, kjøpes av Royal Greenland, et hjemmestyre-eid konsern med avdelinger i flere land og som er verdens største produsent av kaldtvannssreker. Også en del av detaljhandelen er eid av hjemmestyret gjennom selskapet Kalaallit Niuerfiat (KNI), som har butikker i de fleste byer og bygder. KNI fører en prisstøtteordning, slik at varerne koster noenlunde det samme overalt, uavhengig av de enorme transportkostnadene. Denne hjemmestyrepolitikken tar sikte på å bevare bosetningen i bygder og i periferien, men likevel er befolkningen her synkende, og hovedstaden Nuuks innbyggertall stiger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.