I 1936 reiste Grepp til Paris og ble en del av et miljø som samlet seg i kampen mot fascismen i Spania. I september 1936, dro hun inn i Spania. Først til Barcelona og deretter Madrid. Hun skrev om bombingen av Madrid som ble krigshistoriens første store terrorangrep mot sivile kvinner, menn og barn.
Den spanske borgerkrigen var den første krigen hvor kvinner slapp til som reportere, og som endret krigsjournalistikken totalt. Tidligere hadde reporterne kun rapportert om antall bomber og politikk, mens nå fortalte de om menneskeskjebner.
Flere av reportasjene hennes fra denne tiden ble publisert i Arbeiderbladet og andre sosialdemokratiske aviser i Norden. Mye av det ble sensurert av de spanske myndighetene. I tillegg til å skrive reportasjer, leste Grepp nyhetsmeldinger på radio.
I januar 1937 rykket Francos styrker nærmere byen Malaga. Selv om de fleste krigsreporteren reiste, ble Grepp igjen for å dokumentere Francos inntog, og Malagas fall. Tusenvis av mennesker flyktet til nabobyen Almeida, men ble massakrert av bombene til Franco på veien. Nederlaget i kampen mot Franco førte til et fysisk og psykisk sammenbrudd for Grepp.
Sommeren 1937 reiste Grepp tilbake til Norge og i regi av den norske Hjelpekomiteen for Spania reiste hun rundt både i Norge og Sverige og fortalte om behovet for å hjelpe det spanske folk. Hun drev lobbyvirksomhet mot den internasjonale ikke-intervensjonsavtalen samtidig som hun samlet inn penger til det som senere skulle bli Norsk Folkehjelp.
Grepp ønsket å gjenoppta rollen som krigsreporter og reiste til Paris i 1938. Men på grunn av en forverring i helsen sin, dro hun hjem til Norge. Hun døde av tuberkulose 2 år senere, kun 33 år gammel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.