Garnacha er verdens mest dyrkete drue. Druen er av spansk opprinnelse og har trolig oppstått i det gamle kongeriket Aragón og er uten kjent genetisk opphav. Garnacha kommer som fire ulike mutasjoner med samme DNA, som grønn, rosa/grå og to blå varianter. Avhengig av druevariant, avkastning og vinifisering gir druen ulike vinstiler, fra hvitvin via rosévin og frisk fruktdreven rødvin til mørk, konsentrert og tanninrik vin. 



Druen knopper tidlig og modner sent, den trenger et tørt og varmt klima for å modne. Lang sukkermodning og moderat syrenivå bidrar til vin med høyere volumprosent alkohol. Garnacha tinta dyrkes over store deler av Spania, blant annet i Rioja og Priorat. Druen er kjent som grenache i Frankrike hvor den dyrkes i Languedoc-Roussillon og Sør-Rhône. Her blir den både éndruevin og hoveddrue i anerkjente blandingsviner som cotes du rhône og châteux-neuf-du-pape. Druen finnes også som tocai rosso og vernacchia nera i Nord-Italia og under navnet cannonau er den hoveddrue på Sardinia, som på 1300-tallet var en del av kongedømmet Aragón.



Mindre druer med tykkere skinn som modner tidligere enn garnacha tinta og gir fargesterk vin med høyere syre og lavere alkohol. Bladene er hårete på undersiden, derav navnet. Peluda betyr «hårete» på spansk. Druen er lite utbredt og dyrkes i hovedsak i Spania, og i Frankrike som grenache velu.

Druen gir vin med dufter av blomster og modne grønne frukter, samt en litt fet fylde, høy alkohol og moderat syre. Blandes ofte med andre syrerike sorter. I tillegg blir den gjerne til hetvin i Sør-Frankrike og i Australia. Druen er ikke like produktiv som de røde, men dyrkes gjerne i de samme områdene. DNA-profilering har vist at Sardinias cannonau blanca ikke er identisk med garnacha blanca.

Druene har grått eller rosa drueskinn og tendens til høyt sukkerinnhold som gir parfymert vin med fylde og fedme, samt høy volumprosent alkohol. Dyrkes i hovedsak i Spania, og i Frankrike som grenache gris. Vinifiseres ofte til halvtørr eller søt vin.

Garnacha tintorera, se alicante henri bouschet

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.